29. februar ble Anniken Huitfeldt utnevnt som ny barne- og likestillingsminister. Huitfeldt tok over etter Manuela Ramin-Osmundsen da hun trakk seg i forbindelse med striden om utnevnelse av nytt barneombud.
- Da statsministeren ringte, var jeg ikke i tvil, uttalte Huitfeldt da.

Etter om lag to måneder i den nye stillingen har Ungdom og Fritid en samtale med ministeren.
- Alle må ha tilgang på et godt fritidstilbud uansett om de driver med organisert idrett, musikk eller er aktive på andre arenaer. Jeg var selv veldig aktiv på fritiden og spilte piano og var med i korps, men jeg ble jo ikke kjempegod i noe av dette, smiler Huitfeldt.

Hun startet sin politiske karriere i ungdomspolitikken og det var på denne arenaen hun skulle markere seg. Som 26-åring ble hun leder av AUF.
- Jeg har selv opplevd at når unge samler seg, er det store muligheter for å bli hørt.

Ingen skal falle utenfor
Ifølge Huitfeldt er det nødvendig at alle barn og unge blir sett som enkeltindivider. Barn med spesielle behov eller problemer skal bli møtt av et system som kan ivareta den enkeltes behov.
- Dessverre faller noen utenfor i dag på grunn av for dårlige tilbud innen skole- og fritidsordningene. Det er viktig at alle skal med. Jeg er spesielt opptatt av utdanningspolitikken og at vi skal ha en skole hvor ingen faller fra.

Dagens støtteapparat kan være vanskelig for mange å forholde seg til, tror Huitfeldt.
- Det kan være problematisk for mange unge å forholde seg til så mange ulike instanser.. Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal henvende seg. Det er viktig å sørge for at det er enkelt for unge å ta kontakt og få oversikt over disse tjenestene. PP-tjenesten, sosiallærere, helsesøstere, barnevernet osv, må samarbeide slik at barna ikke møter mange forskjellige dører.

Huitfeldt mener det er en bredere aksept for å være annerledes i dag enn for 20 år siden. Og at det er ungdommen som skal krediteres for denne utviklingen.
- Men til tross for at denne aksepten er bredere i dag, er det nok tøffere for de som faller utenfor systemet nå enn tidligere. Det er vanskelig for de som ikke klarer kravene. De som ikke klarer seg på skolen må fanges opp. Dette handler om å bli sett som enkeltpersoner. Vi hører stadig eksempler på at folk med spesielle problemer og behov sier de har fått hjelp fordi de ble sett som individ av en voksen støtteperson.

Satse på ungdomsorganisasjonene
- I 2003 vedtok Stortinget at FN’s Barnekonvensjon skal være en del av norsk lov. Har vi i rettssystemet og i samfunnet jobbet nok med dette?
- Vi arbeider fortsatt for å få inn dette på en god nok måte, blant annet gjennom informasjon til kommunene om barns rett til å bli hørt. Det ble nedsatt et utvalg i mars 2008 som skal se om norsk lov tilfredstiller barnekonvensjonens krav. De kommer med en utredning om et år, sier Huitfeldt.

I 2005 var Huitfeldt med på et møte med Ungdom og Fritid i forbindelse med kravet om Ungdomslov. Siden den gang er det blant annet nedsatt en ekspertgruppe som skal kartlegge ungdomsfritidstilbud og innflytelse i lokalsamfunnet.
- Jeg har stor tro på at gruppen kommer med gode analyser. Det er for tidlig for meg å kommentere dette noe mer, vi må avvente ekspertgruppen.
En ting er Huitfeldt imidlertid klar på:
- Ungdom må være med å bestemme lokalt og ta ansvar for egen fritid. Det er viktig å satse på styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene. Sterke lokale organisasjoner fører til sterkere lokaldemokrati.

Mandag 05. mai 2008 

Tekst: Ida Schmidt Nygaard