Det fortalte psykologen Per Isdal som er en av landets fremste eksperter på vold og leder for stiftelsen Alternativ til Vold under Barne- og ungdomsfaglig forum (BUFF) 21.mai. Etter å ha jobbet 20 år med utøvere av vold advarer han mot heksejakt på voldelige ungdommer.
- De som har ungdommer med atferdsproblemer ser bare uttrykket og krever reaksjoner. Det er ikke nødvendigvis behov for grensesetting. Man må først ta et skritt tilbake og gjøre en analyse av situasjonen til den enkelte voldsutøveren.

Grenser er ikke det viktigste
Undersøkelser viser nemlig at det er ikke mangelfulle grenser som er avgjørende for hvorvidt ungdommer blir voldelig. Et bakteppe av vold, rus og omsorgssvikt på hjemmebane er derimot lite gunstig.
 - Internasjonal forskning viser at ungdommer som lever i relativ fattigdom eller har vært vitne til vold eller selv har opplevd vold, er de som i hovedsak utøver vold. Hvis du vil ha voldelige barn, er det mest effektive at far slår mor. Vold avler vold. Vold inn, vold ut, sier Isdal.

Viktig å se sammenhenger
I følge psykologen er det er ikke nødvendigvis slik at volden kommer ut, der den kommer inn. Ufin oppførsel mot lillesøster hjemme kan skyldes mobbing på skolen. Eller slåssing på fritidsklubben kan være et resultat av at man har fått bank av mor eller far.
- Volden kommer ut et annet sted enn den kommer inn. Utfordringen er å se sammenhengen. Man tar nesten aldri igjen på den samme som utøver volden.

Støtte er viktig
Mange ungdommer med atferdsproblemer opplever at omverden vender dem ryggen og de blir stående veldige alene. En hjelpende hånd kan være avgjørende for vedkommende kan komme seg på rett kjøl til tross for et vanskelig utgangspunkt.
- Et fellestrekk ved mange løvetannbarn er at de har møtt noen som gir dem støtte. Det kan være en lærer, nabo eller fritidsklubbleder, forteller Isdal som selv har jobbet en årrekke på ungdomsklubb.