20 år med dans og integrering

- Det handler ikke lenger bare om å integrere innvandrere i det norske samfunn, men å crossintegrere innvandrere seg imellom, sier Khawar "Gomi" Sadiq (37). Han jobber på X-ray ungdomskulturhus i Oslo sentrum. For 20 år siden var han med å starte Dancing Youth. Det var starten på kulturhuset i Maridalsveien som til snart fyller 15 år.


- Akkurat nå jobber jeg med et kortfilmprosjekt med fjerdeklassingene på Møllergata skole, smiler Gomi.
Mange kjenner han kanskje igjen fra filmene ”Uno” og ”Izzat”. Han har drevet med teater og film siden han var 17 år og har selv barn på Møllergata. Initiativet til filmprosjektet resulterte i et budsjett på 1000 kroner og en dag i uka med elevene på fjerde trinn.
- Vi har fått låne alt det tekniske utstyret fra X-ray og Ejaz Shah som er ansvarlig for det tekniske X-ray har hjulpet meg masse.

Kortfilmen spilles inn på fire språk. Først norsk, så engelsk, pakistansk og somalisk. Alle elevene må lære seg replikkene på de ulike språkene.
- Integreringen av innvandrere i Norge går sakte, men sikkert fremover. Et problem man ser nå er samspillet mellom de ulike innvandrergruppene, sier Gomi.
Filmen tar for seg hvor fort ting kan gå galt, men samtidig hvor lett det er å ta styring over egne valg og skape sin egen fremtid.
- Det er skikkelig kult å se utviklingen til barna som er med i prosjektet. I starten turte de nesten ikke presentere seg, men gjennom workshop og øvelser har de blitt mye tryggere. Det er viktig å starte så tidlig som mulig å jobbe med av disse barna. I syvendeklasse er det ofte for seint for en del av de.

Mange begynte på X-ray
 Skuespilleren og danseren har jobbet med barn og ungdom i 20 år. Det hele startet med dansegruppa Dancing Youth på Grunerløkka fritidsklubb.
- I dag er det rundt 200 som danser i Dancing Youth. I tillegg har vi mange flere på nybegynnerkursene våre. Nesten alle de største navnene i Norge innen rap, hiphop og R’n’B har på et eller annet tidspunkt hatt noe med Dancing Youth og X-ray å gjøre, forteller Gomi.
Danserne har opptrådt på Hit Awards, Gullfisken og Mela-festivalen. I tillegg har de vunnet NM i dans ti ganger.
Flere av danserne og koreografene i TvNorge-programmet Dansefeber har vært med i Dancing Youth. Tidligere jurymedlem i programmet Vibeke Sørlie var selv med å grunnlegge streetdancegruppa. Artistene Madcon, El Axel, Atomic B-Boys og Samsaya har også hengt på X-ray.

For integrert
Dancing Youth har vunnet mange priser for sitt arbeid med barn og unge, blant disse Redd Barnas Regnbuepris og Kriminalitetsforebyggende pris fra Justisdepartementet.
Gjennom kulturhuset og dansegruppa har de ansatte jobbet aktivt med integrering i mange år.
- Mange av innvandrerne i Norge har med seg en sterk kultur hjemmefra. En del førstegenerasjons pakistanere som kom til Norge ble overrasket da de dro hjem igjen på besøk og så at pakistanere i Pakistan var mer vestlige enn dem fordi de selv hadde niholdt på gamle tradisjoner. Integrering handler i stor grad om å tilpasse seg landet man bosetter seg i.

Gomi får ofte selv høre at han er for integrert. Han har opplevd at bekymrede foreldre ringer til klubben og sier de ikke ønsker at barna deres skal være der. Dansing er ikke like mye akseptert i alle kulturer.
- Jeg har fått høre at klubben er ”haraam” (uren). Mange somaliske barn får ikke lov av foreldrene å komme hit og noen pakistanske foreldre liker ikke at barna deres danser.
Når jeg får sånne henvendelser sier jeg bare at jeg ikke kan kaste ut noen fra X-ray. Alle er velkommen hit. Det er ikke barnas skyld at foreldrene er trangsynte.

Det er viktig for Gomi å få ungdommene inn på X-ray i stedet for at de henger rundt i gata, men han påpeker at dette må gjøres på en ordentlig måte, gjennom stadig dialog med foreldrene.
- Min erfaring er at mange muslimske foreldre ikke bryr seg så mye med hva barna holder på med til de når en viss alder. Når barna kommer i puberteten og blir opptatt av seksualitet og alt annet som hører til da, skal foreldrene plutselig sette tvangstrøye på ungene sine. Det går ikke, det er altfor sent. Disse tingene er lettere for meg å si med min pakistanske opprinnelse enn for etniske nordmenn.
 
Tidkrevende arbeid

Selv anser Gomi seg som heldig. Han reiste med foreldrene sine fra Pakistan til Norge da han var tre måneder gammel. Som 17-åring begynte han med drama og dans.
Han har jobbet med Riksteateret, Verdensteateret og Fjernsynsteateret. Han har spilt teater i Paris og Newcastle og danset seg gjennom store deler av Norge.
- Jeg er heldig. Jeg kommer fra en anerkjent familie og har foreldre som støtter meg. Mamma var den første pakistanske kvinnen i Norge som tok lappen, det er kult! Moren min har bein i nesa, smiler han.

Det er tirsdag ettermiddag og X-ray begynner å fylles opp av barn og ungdommer. Noen skal danse, noen skal i lydstudio for å jobbe med musikk. Andre igjen henger rundt med venner etter skoletid. Gomi hilser på unger som går inn og ut, de slenger med leppa, han slenger med leppa tilbake og spør noen jenter spøkefullt om leg.
- Arbeid med ungdom med en annen etnisk bakgrunn krevet tålmodighet og ekstra engasjement. Det er et komplisert samspill mellom hjemmebane og bortebane. Det betyr tettere oppfølging og dialog med foreldrene. Min erfaring er at det ikke fungerer å si at et tilbud eller tiltak er bra, men vise det. Sånn som vi gjør her.

 

Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard

 

Nyheter fra landets medier