Regjeringens ungdomspolitikk bygger på en erkjennelse av at ungdomstiden har sin egen verdi. Jeg synes det er få ting som er viktigere enn at vi har en helhetlig og framtidsrettet politikk for barn og ungdom.

I bunnen for politikken vår ligger FNs barnekonvensjon som i år feirer sitt 20 års jubileum. Den er en del av norsk lov. Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til trygge og gode oppvekst- og levekår. Den skal også sikre barn og unge rett til å bli hørt og delta i samfunnet, og rett til kultur- og fritidsaktiviteter. 

 

Ungdomstiden er preget av utdannelse og arbeid, men mange av de viktigste tingene som skjer i unges liv, skjer på fritiden. De vennene vi møter og de tingene vi opplever i løpet av ungdomstiden, er med oss resten av livet. 

Gode møteplasser er avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Jeg er opptatt av at alle skal kunne delta. Slagordet Ulike mennesker. Like muligheter må vi gjøre til virkelighet. En god møteplass er åpen, inkluderende og billig. Målet må være at alle skal ha gode fritidstilbud der de bor som er interessante og morsomme, og som skaper felleskap og tilhørighet. 

Det er avgjørende at barn og ungdom som vokser opp i familier med dårlig økonomi, ikke blir frakoblet fra muligheten til en god fritid og ungdomstid. For mange med minoritetsbakgrunn, kan den norske organisasjonskulturen være vanskelig å forstå. Dette betyr at vi må tenke nøye gjennom hvordan vi kommuniserer og hva slags informasjon vi gir. 

Fritidsklubber og ungdomshus er eksempler på fritidstiltak som ofte har lav medlemsavgift og som heller ikke stiller krav til ferdigheter, ressurser eller kunnskap. Dette er viktig. Vi må ha åpne tilbud, hvor alle er velkomne og sammen kan oppleve en god og morsom ungdomstid. 

Mange av fritidens gode møteplasser preges i stor grad av de som jobber der. Jeg vil gjerne gi honnør til de voksne fagpersonene som jobber med ungdom sin fritid som tilretteleggere, rådgivere, mentorer, støttespillere og forbilder. De som arbeider i dette feltet er mennesker som ofte er godt kvalifisert, både faglig og menneskelig. 

Nye medier skaper nye møteplasser, men gjør mobbing vanskelig å verne seg mot. Barne- og likestillingsdepartementet er part i det nye manifestet mot mobbing. Dette kan ikke en statsråd eller et departement klare alene, vi trenger hjelp fra dere. Fra dere som bruker fritidsklubber og eller jobber på ungdomshus. Fra dere som er ledere i ungdomsorganisasjoner og dere som ”bare” er medlemmer. Kampen mot mobbing enten den er digital eller ”vanlig” er et felles ansvar. 

Gode og trygge oppvekstmiljø avhenger også av at vi lar ungdom selv være med på bestemme. Dette gjelder både innhold, form, planlegging og drift av lokale fritidstilbud. Ved å la ungdom selv få innflytelse over politikken, mener jeg at vi får mer engasjement og positive aktiviteter i lokalsamfunnene våre. 

Det er vi voksne som har ansvar for å legge til rette for at ungdom har gode og meningsfylte liv, med en god balanse av rettigheter og plikter. En av de viktigste pliktene vi har i et samfunn er å ta vare på oss selv, på vennene våre og på samfunnet rundt oss. Jeg inviterer dere med i denne dugnaden: Delta lokalt gjennom ungdomsrådet, fritidsklubben eller andre organisasjoner. Søk penger, skap prosjekter og aktiviteter og ta vare på engasjementet!   

Av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken