Tekst: Ida Schmidt Nygaard 

Noen er skeptiske til å la yngre krefter komme til i valget. Noen mener 16-åringer rett og slett er altfor unge og kunnskapsløse til å avgi en reflektert og gjennomtenkt stemme. Andre synes det er på høy tid at den demokratiske ubalansen jevnes ut og at de unge kommer til i et samfunn med stadig økende antall eldre.

Foto: Ida Schmidt Nygaard

- Ungdom har kompetanse. Det året vi fyller seksten har vi gjennomført hele den grunnleggende opplæringen i Norge. Grunnskolen er det som vi tenker at alle skal gjennom for å kunne leve livet på egen hånd. Vi har alle et ansvar for å bygge gode samfunn for alle. 16-åringer har kompetanse om å være ung som vi trenger, sier Hjermann.

I dag er den gjennomsnittlige førstegangsvelger 20 år og barneombudet mener kommunene vil få store demokratiske fordeler ved å senke aldersgrensen.
- De fleste som har fylt 20 år har flyttet fra hjemstedet og har ofte ”glemt” hva som ikke fungerte for unge. 16-åringer derimot er storforbruker av kommunale tjenester, og de bor fortsatt i hjemkommunen. Derfor bør de også få si sin mening.

Hjermann tror det vil føre til bedre forhold for barn og unge i kommunen hvis kommunepolitikerne blir nødt til å forholde seg til 16- og 17- åringer.
- I dag blir kommunetjenester og politikk i alt for stor grad styrt og bestemt av voksne, uten at unge får være med å påvirke. Klart at de taper når budsjettene skal settes da.

Umodenhet i alle aldersgrupper
At 16- åringer ikke er modne nok, er et argument som flittig brukes i debatten om hvem som skal få stemme, blant eldre men også av ungdommer selv. Barneombudet mener argumentet ikke holder vann.
- Vi regnes som potensielle skattebetalere fra vi er 16 til 67 år. 16-åringer har plikt til å forstå og følge landets lover, de har rett til å ferdes med kjøretøy i trafikken, velge politisk og religiøst ståsted, rett til å ha sex og rett til å ta abort uavhengig av foreldrenes syn. De kan også bli valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget. I dag sitter 15-åringer i arrest, varetekt og fengsel, som følge av et regelverk de ikke har fått være med på å bestemme. Modenhetsargumentet er heller ikke noe nytt, og har vært brukt hver gang stemmerettsalderen har blitt senket de siste 100-årene. Modenhetsargumentet holder helt enkelt ikke. Umodenhet finnes i alle aldersgrupper.

Stadig flere land ser nå på å senke stemmeretten til 16-år for å motvirke den stadig økende andelen eldre. Nylig har for eksempel Østerrike avholdt de første valg med 16-åringer. I fjor åpnet regjeringen opp for forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunestyrevalget i 2011.
- Skal vi beholde et levende lokaldemokrati også i fremtiden, må vi ha ungdommen med oss. Jeg tror 16-åringer ved å kunne stemme ved lokalvalg, kommer fortere inn i en rolle som aktive innbyggere i lokalsamfunnene sine, sa kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa da.
Til nå har 20 kommuner sagt at de ønsker å være med på prøveordningen.

- Frykter at de ikke er klare
Nestleder i styret i Ungdom & Fritid, Mia Dimmeldal (19) er imidlertid ikke sikker på om ungdommene bør få tilgang til urnene. Hun mener det er problematisk at majoriteten av 16-åringene ikke er fullt deltakende i alle samfunnsområdene og at deres interesseområder derfor er begrenset.

- Dette kan føre til at partiene omdanner sitt valgprogram for å vinne de unges stemmer, og da ofte med overfladiske saker som ”ned med alkoholprisene”, ”nei til nynorsk i skolen” eller ”førerkort til 16-åringer”. Jeg er redd for at ungdom skal legge større vekt på parabolsakene i stedet for å sette seg inn i resten av partiets program for å finne frem til hvem som representerer dem best, uttaler Dimmeldal.

Hun påpeker at hun også ser fordeler ved å la 16-åringene stemme, blant annet større valgdeltakelse blant 18-åringer og økt fokus på tiltak som kommer ungdommene til gode. Likevel frykter hun at dagens 16-åringer ikke er klare for å stemme.

- Desto yngre man er desto lettere er det å bli påvirket av andres meninger. Det er ikke vanskelig å mene noe uten mye kunnskap om det, men det er vanskelig å argumentere for noe man ikke vet så mye om. Dette kan lett føre til at man lar seg overbevise av andres meninger i stedet for å selv skaffe seg mer kunnskap om saken.

Si din mening!
Ungdom & Fritid skal på landstinget i april ta stilling til problemstillingen. Hva mener du om stemmerett for 16-åringer? Vi vil gjerne høre din mening! Send epost til ida@ung&fri.no og kanskje ditt innlegg publiseres på våre nettsider!

Dette mener ungdomspartiene:

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim:
- Vi vil opprettholde stemmerettsalderen på 18 år. Det er i utgangspunktet umulig å være prinsipiell på dette, og vi mener derfor at det er naturlig å sette stemmeretten og myndighetsalderen sammen.

Jeg registrerer at de som ønsker å senke stemmerettsalderen gjør det ut fra et rettighetsperspektiv, at man bedømmes som voksen i andre sammenhenger. Likefullt har jeg aldri hørt noen foreslå å være fullt ut konsekvente og si at de samme menneskene som skal få stemmerett skal kunne innkalles til militæret, få kjøpe alkohol eller kjøre bil i en alder av 16.

Leder i Krfu, Kjell Ingolf Ropstad:
- Jeg mener vi ikke bør endre stemmerettsalderen til 16 år. Utfordringen ligger først og fremst i å få 18-åringene til å stemme, og jeg tror ikke flere vil stemme dersom de får lov til det tidligere. Det er viktig å engasjere ungdom til politikk, for eksempel i ungdomspartier og ungdommens kommunestyrer. Og vi bør bruke videregående skole på en bedre måte for å øke interesse og fokus på politikk.

 
Leder i Senterungdommen, Christina Ramsøy:
- Senterpartiet ønsker å ha samme stemmerettsalder som i dag. Vi ønsker å styrke ungdommens innflytelse på andre måter enn gjennom stemmerett. Det er i dag mange muligheter til å påvirke den politikken som føres, og det er alt for få som benytter seg av den. Vi tror at en senking av stemmeretten vil føre til at flere har retten, men at færre benytter seg av den. Gjennom ungdomsråd, bedre og mer realistisk demokratiopplæring i skolen, tettere samarbeid med de politiske partiene og skolene og bedre organisering rundt skoledebattene vil være viktig for at flere skal engasjere seg.

Leder i Unge Venstre, Anne Solsvik:
- Unge Venstre ønsker at man skal få lov til å stemme og få lov til å stille til valg fra man er 16 år. Dette gjelder både lokale og nasjonale valg. Når man er 16 år skal man betale skatt, man kan få barn og man kan bli satt i fengsel. Dette er alle områder man ikke får lov til å påvirke før man fyller 18 år over stemmekortet. I tillegg går man på grunnskolen frem til 16 år og kan da velge vei videre i livet. Det vil si at man har den "bagasjen" man skal ha for å ta selvstendige valg. Da må man også kunne stemme på de som gir en det valget enn selv vil ha.

Leder i Rød Ungdom, Mari Eifring:
- Rød Ungdom er veldig positive til stemmerett for 16-åringer, og mener det vil være et naturlig framskritt for demokratiet dersom 16-åringer får stemmerett. Ungdom mener mye, og mange mener mye om ungdom. Når ungdom engasjerer seg blir det ofte avfeid som opprørstrang, og når de ikke gjør det blir de beskyldt for å være late og å ta ting for gitt. Det kan være vanskelig å engasjere seg når en kun møter motgang og ikke blir tatt på alvor. For ungdom blir ofte oversett når det skal fattes beslutninger i politikken. Stemmer kan ikke sankes hos ungdom, og dermed er det lett for politikere å prioritere andre velgergruppers interesser.

Leder i Sosialistisk ungdom, Mali Steiro Tronsmoen:
- SU støtter at 16-åringer skal få stemme. Dette er rett og slett et spørsmål om demokrati. Vi og den bevegelsen vi kommer fra har alltid jobba hardt for en utvidelse av demokratiet.
16-åringer kan dømmes etter de lovene som vedtas av de folkevalgte, og det er derfor rimelig at de får være med og påvirke hvem som er folkevalgte. For de som sier at det finnes 16-åringer som ikke er modne nok til å stemme, så vil jeg si at jeg kjenner 40-åringer som kan kritiseres for det samme. Jeg vil ikke frata alle 40-åringer stemmeretten av den grunn.


Leder i AUF, Martin Henriksen:
- AUF har vært pådriver for og støtta forsøksordninger med stemmerett for 16-åringer. Vi vil vente på resultatene fra disse forsøkene før vi eventuelt velger å gå inn for lavere stemmerettsalder på permanent basis.

AUF jobber for at flere unge skal bruke stemmeretten sin. Vi mener at demokratiopplæring må begynne tidligere og at ungdom må få flere formelle kanaler til deltakelse og påvirkning. Det er positivt dersom forsøkene med senket stemmerettsalder bidrar til større og bredere deltakelse blant unge.

Det har ikke lykkes Ung & Fri å få svar fra leder i Fpu.