Foto: Nevruz Ebru Aksu, Redd Barna

Last ned Redd Barnas rapport om spørretimen her.

Gjennom FNs Barnekonvensjon forplikter alle seg til å lytte til barn i beslutninger som angår dem. Barnas spørretime skal sørge for at retten til å bli hørt strekker seg helt opp til regjeringen.

Temaet for spørretimen var deltakelse og innflytelse, og flere av ungdommene mente at ungdomsklubbtilbudet måtte forbedres. De fortalte at ungdomsklubbene er det eneste stedet utenfor hjemmet der de voksne møter dem med støtte og respekt. En gjeng fra Ullensaker lurte på hva ministrene gjør for å sikre at alle kommuner har gode barne- og ungdomsklubber. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken var enig i at
fritidsklubber er viktige:

- Dessverre ser vi at en del steder i landet, så legger kommunene ned fritidsklubber. Mange lokalpolitikere sier at de ikke tror at barn og unge ønsker å bruke fritidsklubber i dag, sånn som de gjorde før. Og jeg tror det er feil. Jeg tror det viktige er å utvikle fritidsklubber som er et fristende sted for barn og ungdom å være.

Justisminister Knut Storberget påpekte at ungdomsklubbene spiller en uvurderlig rolle for å forebygge rus og kriminalitet.

- Politiet må bli flinkere til å snakke med de som bestemmer ute i kommunene. Derfor har vi i tre hundre kommuner etablert det vi kaller politiråd, hvor politiet kan fortelle i kommunene: ”Dere må etablere ungdomsklubb!” Jeg tror det er veldig viktig at politiet sier fra og kommer inn i forkant. Det andre som Audun og jeg er veldig opptatt av, det er at vi må gi kommunene mer penger, slik at man faktisk kan bygge sånne tilbud, og ikke gi skattelette til de som har mye fra før.

Muzaffer Kara var en av ungdommene som deltok i spørretimen. Han synes han lærte mye om demokrati, men mente også at svarene noen ganger ble litt politiker-aktige.

- Noen ganger var svarene ganske greie, og andre ganger var det litt ”rundt grøtensnakk”. De har lovet en del nå, så vi får se. Forandringer skjer jo ikke på en dag, men man vil kanskje se det etter lengre tid.

Så gjenstår det å se om barnas innspill tas på alvor – ikke bare gjennom velvillige svar, men også gjennom politisk handling.

Tekst: Nicolai Steineger