- Dette er barn som har hatt en utrolig dårlig start på livet. Vi har til og med forhenværende barnesoldater her i landet. Det er mye som kunne vært gjort, men myndighetene gjør fint lite for å hjelpe dem, sier Hjermann som en rekke ganger har vært ute i media og kritisert måten det offentlige behandler unge flyktninger.
 
Han har selv embetsstudiet i psykologi og er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og har jobbet som psykolog ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Psykiatrien i Vestfold. I tillegg har han vært tilknyttet Fossnes og Tanum flyktningmottak og vært ansatt i fylkesbarnevernet i Vestfold.

Unormale opplevelser – normale reaksjoner
Hjermann påpeker at det å komme til det forgjette land i nord ikke er ensbetydende med et godt liv. Til det er de grusomme minnene for mange og sterke. Resultatet er blant annet angst, søvnvansker, depresjoner, skjelvetokter og manglende konsentrasjon.
- Vi må stadig gjenta overfor barna at deres reaksjoner ikke er unormale, men det er det de har opplevd som er unormalt. For enkelte kan dører som smeller og kruttrøyk på nyttårsaften fremkalle sterke minner.

For å få orden på livet er det derfor viktig med profesjonell hjelp.
- Når kroppen føles som et minefelt, er det vanlig å undertrykke følelseslivet. Men det er viktig å bearbeide traumene, ellers kan man forringe livskvaliteten for resten av livet.

Trenger støtte
Barneombudet påpeker samtidig at en håndsrekning fra ”folk flest” kan være av avgjørende betydning. Ansatte på fritidsklubber er intet unntak.

- Det skal mye til for å gjøre noe galt. Det viktigste er at man gjør noe, og ikke vender dem ryggen. Heng gjerne opp et kart på fritidsklubben og la de unge fortelle litt om hvor de kommer fra. For eksempel er Irak langt mer enn krig. Irak er historisk sett et viktig land som de unge kan være stolt av. Det kan man snakke med barna om, avslutter Hjermann.

Vil du lese mer? Besøk www.flyktningbarn.no.