Her er våre spørsmål:

Spørsmål 1:

Det siste tiåret har over 14 % av norske fritidsklubber blitt nedlagt, og bare siden 2002 har det vært en nedgang i antall årsverk i fritidsklubbsektoren på 40 %. Resultatet er færre fritidsklubber i nærmiljøene, og en betydelig lavere voksentetthet. Ansatte, ungdom, interesseorganisasjoner og fagforeninger har lenge tatt til orde for nasjonale retningslinjer og en lovfesting av fritidsklubber og åpne møteplasser for barn og unge. Flere utvalg og rapporter har de siste årene også pekt på behovet for at det etableres en egen utdanning rettet mot ungdomsarbeidere (fritidspedagogikk).

Hvordan vil deres parti sikre tilstrekkelige rammevilkår og kompetanse i åpne møteplasser for ungdom i kommunene?

Spørsmål 2:

Klubbarbeidere, pedagoger og forskere har lenge forstått fritidsklubber som en egnet arena for forebygging. Nyere forskning bygger opp under kunnskapen om at fritidsklubber og ungdomsarbeid er viktige forebyggings- og kvalifiseringsarenaer. Det har de senere årene blitt lagt vekt på å komme tidligere på banen med forebyggende tiltak. Et godt forebyggende arbeid forutsetter et tett og systematisk samarbeid med ulike instanser, noe som er både tids- og ressurskrevende. 

Hvordan vil deres parti sikre et godt forebyggende tilbud i ungdoms nærmiljø?

Dette svarte partiene:

Rødt

Rødt arbeider for at fritidsklubber skal bli lovpålagt og få øremerka midler. Staten må tilføre de ressursene som trengs for å drive ungdomsarbeid. Det skal opprettes flere ungdomshus, både sjølstyrte og kommunalt styrte. Det skal etableres rusgiftfrie helgetilbud for ungdom, som f.eks. kveldsåpne ungdomshus, ungdomskafeer, diskotek osv. Jenters deltakelse må sikres gjennom for eksempel kvotering, fordi jenter kan!

Det skal opprettes ungdomsråd i kommuner eller distrikt. Ungdomsrådet skal velges gjennom demokratiske valg av ungdom sjøl. Ungdomsrådet skal ha møte- og talerett i hovedutvalg, formannskap og kommunestyret

Ungdom må sees som en ressurs. De må gis spillerom og et tilbud. La dem jobbe sammen med voksne eller med andre ungdommer. Gi ungdom mulighet til å utvikle seg sjøl og andre. For å skape gode tilbud må ungdom gis makt, og voksne kan ikke komme med en mal for hvordan dette best legges opp. Å ha muligheten til å forme sine egne tilbud og å bli tatt på alvor må være et krav for å utvikle tilbud. I mange kommuner har man oppretta ungdomsråd for å forsøke å gjøre noe med dette. Det er viktig at disse råda får reell påvirkningsmulighet, og ikke bare blir til "pynt" for politikerne. Ungdomsråd må få nødvendig opplæring og oppfølging, men de må også få rom til å utvikle sine egne arbeidsmetoder, møteformer og prioriteringer. Tanker, ideer og fantasier skal ikke kveles av budsjettrammer. Ungdoms engasjement og vilje til å skape noe sjøl må ikke bli sett på som en byrde, en ekstra utgift på budsjettet som man helst skulle vært foruten. Ungdom må tas på alvor.

Ungdomstilbud må sikre at jenters ønsker og behov ivaretas. Alle ungdomsklubber må jevnlig lage "sett grenser"-kurs og undervise i nulltoleranse for seksuell trakassering.

Kristelig Folkeparti

KrF er svært opptatt av å sikre unge trygge og rusfrie fritidstilbud som fritidsklubber.

KrF mener regjeringen har bevilget for lite penger til kommunene. Dette har ført til at mange kommuner har måttet kutte innenfor en rekke tilbud. Det er uheldig at klubber legges ned og må rettes på. Det legges ned mange frivillige timer i å skape kulturtilbud for ungdom, og den store innsatsen gjør at vi får mange ganger så mye kultur igjen for pengene enn vi ville gjort uten de frivillige. Da må det i det minste legges nok penger i kassa til at det kan gå rundt. Antallet fritidstilbud for unge burde steget, ikke sunket. Ungdom har heller ikke den samme muligheten til å reise langt for å benytte seg av et tilbud. Folk må ha et tilbud sitt nærmiljø.

Ungdom er ikke en ensartet gruppe hvor alle liker å gjøre de samme tingene eller er opptatt av de samme kulturtilbudene. Tilbud som kulturskoler, idrett, ungdomshus og teatre utfyller hverandre. Denne sammensetningen vil være forskjellig i hver kommune fordi innbyggerne i forskjellige kommuner ønsker seg forskjellige kulturtilbud. En lovfesting av en type tilbud vil være lite fleksibel, men det er helt klart at ungdommer bør ha rett på kultur.

Hva en ungdomspolitikk består i vil være veldig forskjellig i en liten kommune i Finmark og en stor og folkerik østlandskommune. Derfor er det viktig at staten ikke tar avgjørelser som overstyrer kommunen og fratar lokalsamfunnet muligheten til å velge. Staten har allikevel ansvar for å lage ordninger som er så gode at det er mulig for kommunene å gjøre nettopp det; å lage det tilbudet som ungdom faktisk ønsker seg. KrF ønsker også å styrke frivillig sektor som mange steder står for et viktig fritidstilbud for mange unge. Vi vil gi gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige organisasjoner og ideelle aktører.

KrF vil arbeide for:

- etablering av kulturfond for ungdom på fylkes-/regionalt nivå, der ungdom kan søke om støtte til kultur- og aktivitetsprosjekter for ungdom.
- kulturkort for ungdom i alle fylker, som sikrer ungdom reduserte priser på kulturtilbud
- flere gratis øvingslokaler for band, kor, korps og teater i kommunene
- økt offentlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner samt frivillige organisasjoner som driver fritidstilbud for ungdom
- økt offentlig støtte til alkoholfrie konsertarenaer og konsertarrangører
- økt satsing på nærmiljøanlegg og idrettsanlegg spesielt rettet mot barn og unge, og flere anlegg for uorganisert idrett

Venstre

På nasjonalt nivå er vi opptatt av å gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å kunne prioritere gode ungdomstilbud, men det er opp til lokale folkevalgte hvilke tilbud som skal prioriteres. Venstre lokalt har mange ulike prioriteringer når det ungdomstilbud. Eksempelvis har Oslo Venstre bl.a. uttalt at de vil ”prioritere kultur- og idrettstilbud til barn og unge ”, ”styrke det lokale kulturarbeidet, spesielt gjennom ungdomsklubbene” og ”styrke arenaer for barn og unge der det er rom for de som ønsker et alternativ til organiserte aktiviteter” i sitt bystyreprogram for 2011-2015.

Når det gjelder behovet for sterkere vektlegging av fritidspedagogikk i utdanningene rettet mot barn og unge synes vi dette er interessante innspill som vi absolutt vil ta med oss.

 

 

Miljøpartiet De Grønne

For De Grønne er både nærmiljø, frivillegheit, mangfald og førebygging honnørord som går att i programma våre. Sjølv bur eg i ein liten kommune som har spandert på seg ein ungdomskontakt i full stilling. Rett erfaring og personlegheit kan kanskje vera vel så viktig som formell utdanning. Slik er det med vår mann. I tillegg til sitt eige spekter samarbeider han tett med andre relevante etatar i kommunen, og tilbyr ungdomane våre eit bra utval arenaer og aktiviteter, folketalet tatt i betraktning. Det er openbart at tanken om førebygging av ymse problem sto sentralt då stillinga vart oppretta. Slik han koordinerer dei tradisjonelle etatane meiner vi å sjå ei anna effektivitet i det førebyggande arbeidet enn før.

Vi har ikkje drøfta behovet for noko formell utdanning for fritidsaktivitørar. Ressursane kan berre sikrast med prioritering frå dei til ei kvar tid sittande politikarane. Vi er blant dei som ikkje vil gi fleire lovpålagte oppgåver til kommunane, så det blir å prioritera lokalt, eit ansvar veljarane då også må ta. Dette er utan tvil tilbod som står vårt parti nært, så MDG vil vera eit godt val i så måte.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har gjennom økte overføringer til kommunene, lagt til rette for at kommunene i større grad kan prioritere sine egne midler. De fleste fritidsklubber og ungdomshus er kommunale, og det er stor enighet blant kommunene i den nye undersøkelsen som er gjort, at slike åpne møteplasser er viktige. Både for å dyrke interesser i trygge omgivelser, og for å forebygge rus og kriminalitet. Over halvparten av kommunene mener at tiltakene også bidrar til å inkludere unge fra ressurssvake familier. Fritiden er en viktig arena i de fleste ungdommers liv, og åpne tilbud som fritidsklubber og ungdomshus er spydspissen i mange kommuners barne- og ungdomsarbeid. Vi må fortsette å stimulere kommunene til å utvikle dette tilbudet slik at barn og unge får gode møteplasser som er inkluderende og billig. Siden fritidsklubber ligger under kommunenes ansvarsområde, er det viktig hvem som styrer i den enkelte kommune. Det er viktig med ungdommer inn i kommunestyre, og at man engasjerer seg i ungdomsrådene i kommunene. Dette er viktige arenaer for å synliggjøre evt behov for fritidsklubber i de forskjellige kommunene. Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke kommunenes økonomi, slik at det kan bli enklere for kommunene å prioritere ungdomsaktiviteter.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet mener at spørsmål om tilbud til ungdom utover skole og det som er lovpålagt i dag, skal være et lokalpolitisk anliggende. I landets 430 kommuner er det svært mange forskjellige tilnærminger til dette. Noen satser på klubber, andre fokuserer mer på andre tiltak som musikkbinger, skate-parker, motorsport, idrettslag og samarbeid med andre organisasjoner.

Vi mener det ikke finnes noe fasitsvar som er universelle for disse kommunene, og derfor heller ikke en felles oppskrift som kan benyttes. Vi er positive til etablering av ungdommens kommunestyrer, slik at politikerne kan få innspill om hva ungdommen faktisk ønsker seg.

Forebygging er viktig, og et arbeid Fremskrittspartiet tar på alvor. Hvordan dette skal løses står nedfelt i våre lokale programmer rundt om i landet, og det er store lokale forskjeller. I FrP-styrte kommuner jobbes det godt i forhold til aktiviteter for ungdom, og vi har mange eksempler på tilbud som blir etablert. Vi mener generelt også at ungdom bør inviteres med for å bidra til å skape gode tilbud for ungdom.

Senterpartiet

Lokalsamfunnene har sine utfordringer som varierer mye fra sted til sted. En av Senterpartiets fremste prioriteringer på nasjonalt nivå, er å styrke kommuneøkonomien, slik at det skal være mulig å iverksette de tiltakene som kommunen trenger.

Mer kompetanse handler både om å ansette fagkompetanse, men også å synliggjøre og anerkjenne hvilke behov som ungdom har, og hvilke virkemiddel kommunen kan iverksette, for eksempel som fritidsklubber og lignende. Denne kompetansen er like viktig i kommunestyret, som i resten av kommunen.

Senterpartiet går inn for at kommunene selv skal prioritere hvilket tilbud som det er mest behov for i deres kommune. Vi opplever at alle anerkjenner at slike møteplasser er viktige, ikke minst for å forebygge rus og kriminalitet, og for å inkludere ungdom på tvers av sine opprinnelige miljø. Likevel må det være opp til å treffe beslutninger lokalt om det er fritidsklubben eller andre tiltak for ungdom som er viktigst. Kommunene vil oppleve at målrettet satsing på barn og unge gir store ringvirkninger på andre områder.

 

Sosialistisk Venstreparti

På nasjonalt nivå jobber vi for mer penger til kommunene. Det har ført til at kommunenes inntekter er økt med omtrent 50 mrd. kroner siden 2005, halvparten av dette som frie inntekter. I kommunene jobber SVs folk ofte for at mer av disse pengene brukes på fritidsklubber og andre ungdomstiltak, men som dere vet er det et kommunalt ansvar.

Regjeringen jobber for tiden med å tilpasse utdanningssystemet til fremtidens utfordringer på helse- og sosialfeltet. Spørsmålet om en egen utdanning rettet mot ungdomsarbeidere vil inngå i dette arbeidet.

Å løse problemer før de rekker å oppstå eller før de blir store, er mye bedre enn å vente. Derfor går SV i kommunene inn for å prioritere det forebyggende arbeidet. Fritidsklubber er en viktig del av dette, sammen med innsats i skole, barnehage, helsevesen og barnevern, men dette må utformes i den enkelte kommune.

Høyre 

Det har ikke lykkes oss å få svar på spørsmålene fra Høyre. I programmet sitt legger Høyre vekt på forebygging og betydningen av et mangfoldig kulturliv, uten at fritidsklubber nevnes spesielt.