De siste årene har andelen ungdommer i aldersgruppen 15 til 20 år som prøver narkotika stabilisert seg på 15-20 prosent. Hvis man spør de unge hvorvidt de har prøvd stoff i løpet av de siste seks månedene, faller andelen til omtrent seks prosent. Undersøkelser viser at cannabis (hasj og marihuana) er mest populært, mens andelen som prøver stoffer som ecstasy, kokain, amfetamin og sterke stoffer er svært liten.

Nysgjerrighet
- De fleste som eksperimenterer med illegale stoffer, går ikke over til et problematisk bruk. Og de færreste prøver narkotiske stoffer mange ganger. Det kan jo være en trøst for tenåringsforeldre, sier Flor Singer Åslid som er sosialantropolog tilknyttet Sosialantropologisk institutt ved NTNU i Trondheim.

- De aller fleste holder seg til alkohol. Men også der er det veldig store helseskader, fortsetter Åslid.

Hva som gjør at ungdom prøver narkotiske stoffer, avhenger av deres livssituasjon sier forskeren Astrid Skretting fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning).
- For noen er det en «kulturell nysgjerrighet», mens det for andre er en flukt fra et vanskelig liv.

Fra bruk til misbruk
Per Arne Skjeggestad i Landsforeningen for utekontakter (LUK) har møtt mange ungdommer som har vært «på flukt».
- Utekontaktene møter ofre for overgrep, ungdom med selvmordstanker og andre problemer. For dem er rusmidler et stort risikomoment. Blant dem går det oftere galt enn blant andre ungdommer.

Han presiserer likevel at det ikke bare er risikoutsatt ungdom som får vanskeligheter.
- Mange tror at misbruket starter på «Plata». Sannheten er at det begynner der folk bor. Det starter med en fullt kontrollert sporadisk rusbruk.

For å gjøre noe med situasjonen, må holdningenes endres.
- Legaliseringsdebatten har gått langt blant ungdom. De har økt toleranse for venners rusbruk. For mange ungdommer er man ikke narkoman før man bruker sprøyter.

LUK-lederen kan fortelle om ungdommer som bruker amfetamin i helgene, og cannabis resten av uken for å roe ned.
- «Jeg føler meg som en dritt hele uken. Når helgen kommer, vil jeg være sjef på byen. Det ser jeg frem til» er noe vi ofte hører fra ungdommene vi møter, forteller Skeggestad.

Forbildene skaper problemer
For mange starter problemene først i starten av 20-årene. Livet begynner å gå trått. Man tar seg en «pause» i utdanningen og lever mest av strøjobber. Det er først da at mange oppdager at det kan være vanskelig å leve et vellykket liv med narkotiske stoffer som en fast følgesvenn.
- Det er et stort problem med historier om ressurssterke idealer som bruker rusmidler som kjører fine bilder og klarer seg bra. For veldig mange er virkelighet ikke sånn, sukker Skjeggestad.

Denne artikkelen er hentet fra Ungdom & Fritids medlemsblad Ung & Fri 2:2007