I 1991 forpliktet Norge seg til å respektere og oppfylle FNs Barnekonvensjon. De fleste lover som omhandler barn og ungdom og deres rettigheter bygger på denne konvensjonen. Men det var først i 2003 den ble fullstendig integrert i det generelle lovverket i sin helhet. Det ble samtidig bestemt at Barnekonvensjonen skal gå foran øvrige lover dersom disse ikke ivaretar barn og unges rettigheter på en like god måte.

I den sammenheng ble det våren 2005 sendt ut et informasjonshefte fra Barne- og familiedepartementet om Barnekonvensjonen til alle kommuner i Norge. Målgruppene for heftet er all kommunal virksomhet som berøres av konvensjonens krav, herunder politiske beslutningsorganer, de enkelte kommunepolitikere, ansatte i skole, sosial- og helsetjeneste, barnevern, kommuneadministrasjon og kultur- og fritidssektoren. Meningen var at offentlige etater i kommunesektoren skulle bli mer bevisst på barn og unges rettigheter og at dette blir tatt hensyn til i saker som berører dem. Ungdom & Fritid satt i en referansegruppe under utviklingen av informasjonsheftet.

På hvilken måte er Barnekonvensjon aktuell for fritidsklubben?

Rett til fritid
I Barnekonvensjonens artikkel 31 påpekes barn og unges rett til fritid og hvile og til å delta i lek og fritidsaktiviteter.
Det finnes et uttall av organisasjoner i Norge som arbeider for å ivareta dette. Men det som gjør Barnekonvensjonen særlig aktuell for oss er at mange av fritidsklubbens brukere ikke benytter andre tilbud i nærmiljøet utover de som klubben tilbyr. Dette vet vi fra undersøkelser. Hovedårsaken er at mange hopper av idretten, korps og speideren når de fyller 14, 15 år. De ønsker ikke lenger delta i aktiviteter der de stadig må yte mer og bedre eller oppleves som barnslig. Det betyr at fritidsklubben er det eneste reelle tilbudet for svært mange barn og unge rundt omkring i landet.
I tillegg koster ofte fritidsaktiviteter en god del penger slik at barn og unge fra familier med dårlig økonomi rett og slett ikke har råd til å være med. Men også de har rett til et fritidstilbud, etter Barnekonvensjonen. Fritidsklubbene, som er en ikke-kommersiell møteplass, som er åpen for alle uavhengig av religion, kjønn, nasjonalitet, hudfarge, inntekt, og sted, sikrer deltakelse for alle.

Hvordan kan du bruke den aktivt og konkret i klubben?

Opplæring
Graden av, og innholdet i, opplæringen av ansatte i fritidsklubb i Norge er forskjellig fra kommune til kommune. Vi anbefaler derfor fritidsklubbene å bruke informasjonsheftet om Barnekonvensjonen som en naturlig del av opplæringen som faktisk finnes slik at den blir en aktiv del av den daglige driften. Ved å kjenne innholdet i konvensjonen kan ansatte i fritidsklubber oppdage at den faktisk kan være et verktøy, for å fremme barn og unges sak, også i fritidsklubbperspektiv.

Samarbeid med andre
Fritidsklubbene er per i dag ikke en lovpålagt tjeneste. Det er likevel ikke til hinder for at fritidsklubben kan bruke Barnekonvensjonen aktivt for å påpeke fritidsklubbens fortrinn overfor andre lovpålagte tjenester. Dette gjelder særlig i saker der barn- og ungdoms fritid berøres. Eksempel på dette er i Barnekonvensjonens artikkel 3 der det slås fast at ved alle i handlinger som vedrører barn skal offentlig myndigheter først og fremst ta hensyn til hva som er til barnets beste.
Konkrete eksempler på hvordan fritidsklubben kan ta initiativ til hvordan den kan brukes til barnets beste av samarbeidspartnere kan være:

- der fritidsklubben tilrettelegger for at en ekstern voksenperson (støttekontakt) kommer sammen med et barn/en ungdom fast en gang i uken til fritidsklubben som en del av et program for integrering og sosial trening
- der en av fritidsklubbens ansatte får finansiert 4 timer per måned for en tettere oppfølging av en gutt/jente i fritidsklubben
- der fritidsklubben får tilført midler for drift av en jente/guttegruppe på 8 personer hvor 2 av jentene er rekruttert gjennom barnevernet 
- der fritidsklubben for tilført midler for å la en ansatt hjelpe 4 ungdommer med lekser 2 timer 2 dager i uken

Alle eksemplene er tiltak som i utgangspunktet er individuelt tilpassede i den hensikt å opparbeide stabile, trygge og forutsigbare relasjoner samt styrke barnets/ungdommens sosiale kompetanse.

Et sted å hente argumenter
Ungdom & Fritid mener også at det i dag finnes en rekke eksempler på at kommunene kommer på kant med konvensjonens intensjon. Årsaken til dette ligger først og fremst i at fritidsklubbene, som ikke-lovpålagte tjenester, skjæres kraftig ned uten at tilsvarende tilbud bygges opp. Det betyr at ansatte i fritidsklubb, og ungdom som benytter den, kan bruke Barnekonvensjonen som referanse for å hente argumenter hvis

- kommunen planlegger å legge ned en fritidsklubb slik at barn og unge må reise til sentrum for å finne tilsvarende tilbud.
- kommunen skjærer ned tilbudene i en fritidsklubb slik at den mister aktualitet og dermed barn og ungdoms interesse.
- kommunen starter tiltak og aktiviteter rettet mot barn og ungdoms uten deres medvirkning.

 Onsdag 03. mai 2006