Tall fra Statistisk sentralbyrå basert på kommunenes egne innrapporteringer, viser at det i 2006 var 668 fritidsklubber her til lands med hel eller delvis kommunal støtte. Tilsvarende tall for 2005 var 648. Det vil si at man i 2006 fikk en netto vekst på 20 klubber, noe som tilsvarer en økning på bare tre prosent fra 2005 som regnes som et ”bunn-år”. Bedre blir det ikke hvis man ser lenger tilbake i historiebøkene:
• I 2004 var det 715 fritidsklubber i Norge. 
• I 2003 var det 747 fritidsklubber.
• På midten av 80-tallet var antallet nærmere 1000.

- Arbeiderpartiet lovet å satse på fritidsklubber, men tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at lite har skjedd, sier Ane Hammerø som er daglig leder i Ungdom & Fritid.

Ikke lovfestet
Men Hammerø innrømmer at forventningene heller ikke var store, til tross for at Arbeiderpartiet etter Stortingsvalget sikret seg plass i regjeringen.
- Fritidsklubbene i Norge har ingen beskyttelse i lovverket. I den grad politikerne velger å satse på fritidsklubber, er det den enkelte kommune selv som definerer ressursinnsatsen, ikke regjeringen. Til tross for at kommune-Norge nå har en meget solid økonomi, er det tydeligvis ikke penger nok til å satse skikkelig på fritidsklubber og ungdomshus.

Det kommer til å koste politikerne dyrt, advarer Hammerø.
- Velfungerende fritidsklubber med voksen tilstedeværelse er gode arenaer for å forebygge rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, rusmisbruk og mobbing. Dette vet politikerne, likevel velger de dyre reparasjoner fremover billig forebygging.

Samtidig påpeker Hammerø at det er ikke bare ut fra et forebyggende perspektiv kommunene bør satse på rusfrie møteplasser for de unge.
- Når Norge har råd til å bruke milliarder av kroner på opera og teater for godt voksne, bør det også være mulig å finne rom for litt kultur for de unge. Fritidsklubber, ungdomshus og liknende fritidstiltak er i så måte velegnede med sin satsing på blant annet musikk, dans, teater og medieverksteder.

Ber kommunene skjerpe seg
I en kommentar til ungogfri.no for en tid tilbake innrømte barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at det i mange kommuner satses for lite på fritidsklubber og ungdomshus.

- Fritidsklubber må bli en viktigere del av kommunepolitikken enn det har vært til nå. De har vært for lite politisert, og i mange kommuner blir derfor temaet et venstrehåndsarbeid. Fritidsklubbene må bli løftet opp som en del av det totale ungdomsarbeidet. Vi ser at de som gjør en god jobb, får uttelling for dette.

Torsdag 20. september 2007