Erfaring viser at ungdom ofte glemmes når man snakker om kultur, så det knyttes store forventninger til at den nye kulturloven også vil sikre de unge et rikt kulturtilbud med for eksempel flere konserter, teaterscener, fritidsklubber og øvingsrom. Men hvordan vil de ulike partiene bidra til at også ungdoms rett til et kulturliv vil bli ivaretatt på en skikkelig måte? Ungdom & Fritid har vært i kontakt med alle de store partiene.

 

Arbeiderpartiet: Kulturloven skal sikre et rikt og godt kulturliv for alle - også barn og unge. Mange kommuner og fylker har gjennom sine kulturbudsjetter vist, at ved økte budsjetter kommer også kulturprioriteringene. I tillegg til tilretteleggingen fra kommunene vil staten bidra med kulturelle skolesekken, kulturkort, Frifond osv.

 

Fremskrittspartiet: Kulturaktiviteter for barn og unge er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er uvurderlig som forebyggende arbeid i forhold til rusproblematikk. Fremskrittspartiet ser de frivilliges og deltagende kulturen som den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er essensielt for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner. Fremskrittspartiet vil legge til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta.

 Høyre: Høyre stemte imot kulturloven da den ble behandlet i Stortinget. Vi mener at kultur lokalt ikke skapes gjennom lovgivning av sentrale politikere, og særlig ikke når det ikke følger en eneste krone med lovforslaget. Kommuner med Høyre-ordfører bruker mest penger på kultur. Årlig satses det i snitt nesten 250 kroner mer pr. innbygger på kultur i Høyre-styrte kommuner sammenlignet med kommuner styrt f.eks av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den satsingen har skjedd uten en egen kulturlov, og skyldes at Høyre mener dette er viktig for å skape gode lokalsamfunn. Høyre har høy fokus på tilrettelegging for frivillig arbeid. Vi er opptatt av at man ikke skal bremse de initiativ som tas av barn og unge og andre som vil etablere og drifte gode tilbud.

 

 Kristelig Folkeparti: KrF vil følge opp tiltak vi kommer med over i de kommuner og fylker vi blir representert etter valget nå i høst. Vi har mange unge folk på våre lister, og de vil være ekstra opptatt av å gi ungdom en stemme og sørge for at ungdom også får gode kulturtilbud. 

 

Rødt (RV): For å skape gode tilbud må ungdom gis makt, og voksne kan ikke komme med en mal for hvordan dette best legges opp. Å ha muligheten til å forme sine egne tilbud - og å bli tatt på alvor - må være et krav for å utvikle tilbud. I mange kommuner har man opprettet ungdomsråd for å forsøke å gjøre noe med dette. Det er viktig at disse rådene får reell påvirkningsmulighet, og ikke bare blir til ”pynt” for politikerne. Ungdomsrådene må få nødvendig opplæring og oppfølging, men de må også få rom til å utvikle sine egne arbeidsmetoder, møteformer og prioriteringer. Tanker, ideer og fantasier skal ikke kveles av budsjettrammer. Ungdoms engasjement og vilje til å skape noe selv, må ikke bli sett på som en byrde, en ekstra utgift på budsjettet som man helst skulle vært foruten. Ungdom må tas på alvor.

 

 Senterpartiet: God kommuneøkonomi avgjørende for at det skapes et godt tilbud for ungdom enten det gjelder kultur eller fritidstilbud. Senterpartiet vil fortsatt kjempe for en god kommuneøkonomi, slik at kommunene er i stand til å prioritere kultur og kulturarbeid for ungdom. I tillegg er regjeringas satsing på kultur viktig, også for ungdom. Den rød-grønne regjeringa er i ferd med å innfri Kulturløftet hvor blant annet FriFond-ordningen styrkes som er viktig for at ungdom skal ha en enkel måte å skaffe midler til ulik aktivitet.

 

  

Sosialistisk Venstreparti: SV har store kulturpolitiske ambisjoner på vegne av ungdom. Vi ønsker at hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved å bidra til fysisk tilrettelegging og rimelige priser. Deltakelse i kulturaktiviteter er viktig, ettersom det bidrar til å skape samhørighet mellom ulike mennesker og miljøer. Gjennom styrking av kommunøkonomien vil vi bidra til økt kultursatsing for barn og unge i landets kommuner. Dette ser vi for oss at kan skje gjennom en ordning med kulturkort for barn og unge, som vil gi god rabatt til for eksempel konserter, festivaler, kino og teater. Gratis eller rimelige øvingslokaler er også noe vi i SV jobber for å få til i kommunene. Det bør også være mulighet for å utvikle flere skoler til kulturhus på ettermiddager og kvelder. I tillegg vil SV styrke de estetiske fagene i skolen.

 Venstre: Venstre vil ha en mer forpliktende kulturlov enn det som er vedtatt. Denne loven må samle det lokale kulturlivet vi har, fra frivillige barne- og ungdomslag til kommunale kulturskoler, og forplikte til å sikre tilbudet for barn og ungdoms kulturuttrykk. Vi er dessverre skeptisk til at den nåværende kulturloven kommer til å fungere på denne måten. Vi forsøkte å få inn henvisninger til lokal frivillighet da loven ble behandlet, men ble nedstemt.