I følge rapporten ”Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering” fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) er det små kjønnsforskjeller blant etnisk norske ungdom når det gjelder medlemskap i fritidsklubber. 10 prosent av guttene mot 8,3 prosent av jentene er medlem. I følge rapporten er kjønnsforskjellene tydeligere blant minoritetene der 8,6 prosent av guttene mot 5,6 prosent av jentene er med. – Foreldre er generelt strengere mot jenter enn mot gutter. Dette gjelder de fleste foreldre, men det blir ekstra tydelig i minoritetsgruppene, mener Else Marie Stuenæs som jobber som prosjektleder for minoritetssatsingen i Barne- og Ungdomsrådet i Oslo (BURO).

Behov for dialog
Stuenæs mener dialog med foreldrene er det viktigste for å få flere jenter med minoritetsbakgrunn til å bruke fritidsklubbene. – Fritidsklubbene bør gå i dialog med foreldrene. Man bør invitere dem på besøk slik at de kan komme og se hvordan det er.

Forskeren Viggo Vestel fra NOVA er også kjent med problematikken. Han har skrevet en doktoravhandling om ungdomskulturer etter å ha gjennomført omfattende studier av en fritidsklubb i Groruddalen i Oslo. – Det er viktig at fritidsklubbene har en profil som i alle fall ikke støter foreldrene. Mange foreldre er skeptiske. Fritidsklubber er et tegn på vestlighet. Det er lett for mange å bygge opp feilaktige oppfatninger uten at de vet så mye. Ryktet fritidsklubben har i nabolaget, er avgjørende for oppmøtet.

Muslimske tradisjoner fremheves som en utfordring for fritidsklubbene. – I islam er det en idé om atskillelse mellom kjønnene når de unge har nådd kjønnsmoden alder. Det er derfor en viss skepsis til at gutter og jenter møtes under samme tak, sier Vestel.

Tøffe situasjoner
På Jordal ungdomsskole på Oslos østkant har over halvparten av elevene minoritetsbakgrunn. Dette setter også sitt preg på fritidsklubben som er lokalisert i samme bygning. Klubbleder Rolf Kristoffersen synes det er stor forskjell på foreldrenes holdninger. – Ikke alle foreldre motiverer barna sine til å gå på klubb. Generelt er det ikke noe problem, men vi har hatt noen tøffe situasjoner der medlemmer har blitt dratt ut fra klubben.

Venninnegjengen Kristine Jensen Wendt, Marte Hegge og Nyima Cham (14) er daglig innom fritidsklubben på Jordal. De etterlyser flere jenter med minoritetsbakgrunn. – Det er flest norske jenter og utenlandske gutter her.

For å gjøre fritidsklubben mer kjent, informerer Rolf Kristoffersen elever og deres foreldre om tilbudet på klubben. Han opplever at det ikke bare er nye landsmenn som vet for lite om klubbvirksomhet. – Vi informerer om klubben når det er foreldremøter på skolen. Både blant etnisk norske foreldre og minoritetsforeldre er det mange som har et fremmed forhold til fritidsklubber.

Foreldrenes holdninger er viktige
Fafo-undersøkelsen ”Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo” bekrefter at foreldrenes holdninger er viktige. Blant jenter med minoritetsbakgrunn er det ca 5 prosent som sier de ikke får lov til å delta i organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel fritidsklubber. Blant minoritetsgutter og etniske norske barn og unge er andelen langt lavere. Undersøkelsen utelukker imidlertid ikke mørketall: ”Vi går ut i fra at terskelen er ganske høy for å oppgi at man ikke får lov til å være med på noen aktiviteter. Andelen kan altså være en del høyere.”

Else Marie Stuenæs fra BURO frykter også at det er flere som ikke er helt sannferdige. – Sannsynligvis er det store mørketall. Det er lettere å si at man ikke har tid på grunn av lekser, enn å si at man ikke får lov. Det er synd noen foreldre er skeptiske. Fritidsklubber er en trygg arena for minoritetsbarn å møte etnisk norske barn på. Det er voksne til stede, regler for hva som er lov, og alkoholfritt.

Opptatt av læring
Undersøkelser viser at foreldre med utenlandsk bakgrunn er opptatt av at fritidstilbud ikke bare skal være gøy, men også ha en nytteverdi. – Minoritetsforeldre er ofte mest opptatt av læring, mens etniske norske foreldre legger større vekt på sosialisering. Særlig foreldre som selv ikke fikk anledning til å gå lenge på skolen, er opptatt av det faglige, sier Else Marie Stuenæs. 

Undersøkelser viser imidlertid at foreldrenes holdninger ikke er eneste grunn til at jenter fra minoritetsgrupper uteblir fra klubben. – De kjenner ingen som går på klubb, ingen har spurt om de vil være med og de kjenner ikke tilbudet, hevder prosjektlederen fra BURO.

Egne jentekvelder
At fritidsklubber har potensial til å trekke til seg flere innvandrerjenter, er det liten tvil om. NOVA-forsker Viggo Vestel tror ikke det kreves store endringer. – Hvis det lar seg gjøre ressursmessig, så kan man gjerne ha egne jentekvelder. I alle fall egne jenteaktiviteter.

Vestel forteller at for en tid tilbake var det vanskelig å få vietnamesiske jenter i Loddefjorden i Bergen til å gå på klubb. Når man arrangerte sykurs for jentene, var de derimot raskt på plass. Etter hvert fikk de tillit til de ansatte og deltok også på andre aktiviteter. – Noen ganger må man kanskje spille litt opp under kjønnsroller for å skape tillit. Man må se litt større på det.

På Jordal fritidsklubb har de rene dansegrupper for jenter tilpasset ulike kulturer og nasjonaliteter. – Minoritetsjenter er ingen homogen gruppe. De har forskjellige behov. Vi lar dem derfor definere gruppene selv, forteller Rolf Kristoffersen. I praksis betyr dette at man har egne kurs forbeholdt jenter som har marokkansk, iransk, pakistansk eller somalisk bakgrunn. – Noen ganger må vi passe døren når jentene danser. Det er jenter som kaster hijaben og ikke ønsker at gutter skal se dem, fortsetter klubblederen. Han synes situasjonen kan være til besvær, men er likevel fornøyd. - Jordal fritidsklubb er en gryte jeg er skikkelig stolt av. Vi har et enormt mangfold. Her ønsker vi alle velkommen.

Små justeringer kan være nok
Else Marie Stuenæs fra BURO ber klubbledere tenke på om enkelte aktiviteter kan fremstå som upassende. – Ikke alle foreldre vil at barna deres skal delta på for eksempel skumpartyer med mange lettkledde ungdommer av begge kjønn. Kanskje går det an å lage egne skumpartyer for jenter av og til? Eller at jenter og gutter sover atskilt på eventuelle hytteturer. Vi må ikke legge oss langflate for foreldrenes holdninger, men det kan være lurt med noen små justeringer.

Ønsket om å lokke jenter med minoritetsbakgrunn til fritidsklubbene, har flere grunner. Fafos undersøkelse ”Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo” fremhever at deltakelse kan gi jentene kunnskap, nettverk, opplevelser og tilhørighet, i tillegg til at fritidsklubbene er en nøkkel til integrering. Det blir også pekt på hvor viktig der er å ha møteplasser som er åpne og inkluderer alle, og som gir ungdom med ulik etnisk og kulturell bakgrunn felles erfaringer for å demme opp for rasisme og fremmedfrykt.

Kan lære av hverandre
Viggo Vestel fra NOVA tror det er til alles interesse å få flere jenter med minoritetsbakgrunn til fritidsklubbene. – Det er positivt med alt som kan avdramatisere forskjeller. Ungdom trenger et mer realistisk forhold til betydningen av forskjellig kulturell bakgrunn. De ser bare ekstremtilfellene i media.

- Vi bør ha alle typer mennesker på fritidsklubbene. Vi kan lære mye av hverandre. Jenter med minoritetsbakgrunn har andre interesser som de kan lære bort til sine jevnaldrede, tilføyer Stunæs fra BURO.

I dag finnes det ingen god oversikt over hvilke nasjonaliteter som er best representert på fritidsklubber. Undersøkelser tyder imidlertid på at i alle fall unge med pakistansk bakgrunn er underrepresentert. Sosialantropolog og ungdomsforsker Ingrid Smette fra NOVA kan imidlertid fortelle at man håper å opparbeide seg mer kunnskap på feltet. – I tidligere undersøkelser har ikke antall respondenter vært høyt nok til at man kan bryte ned materialet på nasjonal bakgrunn. Vi håper på å få presentert mer informasjon om dette temaet i løpet av høsten.

Nyankomne uteblir
Det finnes imidlertid tall som tyder på at ungdom som er etterkommere av innvandrere, er flinkere til å oppsøke fritidsklubbene enn unge som selv har innvandret til Norge. Else Marie Stuenæs fra BURO synes dette er opplagt. – Hvis man nettopp har kommet til Norge, så vet man ikke om tilbudet. Fritidsklubber er jo ikke akkurat det første man tenker på når man kommer fra krigsherjede land som Afghanistan og Somalia. Det er derfor viktig å informere godt gjennom skolene. I tillegg bør man bruke de mange organisasjonene og menighetene som har god kontakt med dem det angår. Det er også viktig at det ikke bare er klubblederne som møter innvandrerne. Ung til ung formidling vet vi fungerer godt.

NOVA-forsker Viggo Vestel påpeker avslutningsvis at man må ta hensyn til manglende norskkunnskaper hos nye potensielle brukere av fritidsklubben. Gjennom sin forskning har han sett at sport kan være en viktig innfallsport. – Somaliske barn ble invitert med på løkkefotball og basket der det ikke settes krav til norskkunnskaper. Hvis barna bare scoret ett mål, kunne det være nok til å at de ble populære i lokalmiljøet. Det er ofte slike enkle ting som kan være med på å inkludere nyankomne.
 
Onsdag 07. juni 2006