I Norge har vi gode data på omfanget av mobbing i skolen, men det finnes mindre informasjon om mobbing i barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber og andre organiserte fritidsmiljøer. Det er likevel rimelig grunn til å tro at mobbing også forekommer der. En konsekvens av dette kan være at barn og unge har negative opplevelser på disse arenaene og vegrer seg for å delta.

Dan Olweus er professor i psykologi, pioner innen forsking på mobbing og én av to forfattere bak mobbeheftet ”Mobbing i fritidsmiljøene” som ble sendt ut til alle landets fritidsklubber høsten 2006. Han innrømmer at kunnskapen om fritidsmiljøene er for dårlig:
- Det finnes nesten ingen forskning på feltet verken i Norge eller utlandet, men mindre undersøkelser tyder på at mobbing også er et problem i fritidsmiljøene. Mange av de forhold og mekanismer som blir avdekket når det gjelder mobbing i skolen, vil sannsynligvis også finnes i organisasjoner og andre organiserte fritidsmiljø, sier Olweus.

De voksne oppfordres til å hele tiden være på vakt.
- Barn og unge forteller ofte ikke om mobbing. Som ungdomsarbeider må man ha det som utgangspunkt. Det er derfor viktig med en permanent beredskap mot mobbing og ikke ta noe for gitt, sier Olweus.

Mange tiltak
I heftet  trekker Olweus og medforfatter Stein Gorseth frem en rekke tiltak som bør iverksettes for å unngå mobbing og ekskludering:
• Fokuser på å skape et positivt miljø fritt for tendenser til mobbing og ekskludering.
• Jobb langsiktig.
• Etabler en beredskapsgruppe der også ungdom får være med.
• Tren ledere i antimobbearbeid.
• Grip inn hensiktsmessig og konsekvent når mobbing skjer.
• Innfør egne regler mot mobbing.
• Foreta regelmessige vurderinger av organisasjonskulturen.
• Vurder jevnlig forekomsten av mobbing.
• Hold regelmessige ”miljømøter”.
• Involver både barn, unge og foreldre.
• Snakk med mobbere, mobbeofre og deres foreldre.

Olweus presiserer at oppfølging av de involverte partene er svært viktig, også overfor de som mobber.
- Det er ikke slik at mobberne vokser av seg problemet. Forskning viser derimot at mange utvikler en antisosial atferd og i større grad får problemer senere i livet med blant annet narkotika og kriminalitet, sier professoren som er internasjonalt kjent for sin kunnskap om mobbing.

Ber voksne ta kontrollen
Tidligere barne-tv-underholder Eli Rygg fra ”Portveien 2” er en annen person som engasjert seg mye i kampen mot mobbing. Hun jobber nå som barnepleier i barnevernet og er full av meninger om dagens samfunn og voksengenerasjonen som må ta sin del av skylden for at mobbing er et så stort problem her til lands.
- Helt fra vi ligger i mors mage blir vi sammenliknet med andre. Vekten måles og vi plasseres over eller under normalen, hevder Rygg.

Hun mener mange foreldres forsøk på å skåne barna mot mobbing er feilslått.
- Vi forventer at barna våre skal ha den nyeste mobilen, ellers blir de mobbet. Tenk om vi kunne møtt barna på en litt annen måte. Barna må tåle å stå alene. De må tåle å få et nei. Det er lov å ha lyst på og føle noe, men det er vi som bestemmer, sier Rygg.

På lang sikt vil dette hjelpe barna, mener den profilerte barnepleieren.
- De vil etter hvert låre seg å si nei de også. Nei, jeg vil ikke være med å ta den røyken. Nei, jeg vil ikke være med å slå henne.

Hvis ikke de voksne tar kontrollen, kan det gå veldig galt, advarer Rygg. Til tross for at hun ber de voksne være bestemte, ber hun også de voksne være flinkere til å lytte og snakke med de unge.
- Vi er alle potensielle mobbere. Det er ikke sånn at barn egentlig ønsker å slå andre. Jeg tror ikke barn er sånn. De voksne må gi barna støtte, støtte, støtte. Vi må være der og høre på. Men vi må ikke gi dem lov til alt. Vi må rette dem opp millimeter for millimeter. Hvorfor reagerer jeg på ham? Da er det noe ved ham som berører meg. Da må jeg rydde opp i eget liv, sier den tidligere tv-stjernen.

Denne er en forkortet versjon av en artikkel presentert i Ungdom & Fritid sitt medlemsblad Ung & Fri 4:2006.