Kvalifisering som metode
Bakgrunnen for prosjektet er fritidsklubbenes evne til å ta opp i seg subkulturelle strømninger, med ulike kulturuttrykk, i ungdomspopulasjonen. I dette ligger også evnen til å utløse iboende talenter og egenskaper hos ungdom. Dette kan ytterligere presiseres ved å si at fritidsklubben er en sentral leverandør av aktiviteter og kompetanser som spesielt kvalifiserer ungdom som i mindre grad lykkes på andre arenaer, som for eksempel skole.

I forskningsprosjektet ønsker vi å studere dynamikken rundt kvalifiseringsaspektet på en mer systematisk måte. Dette tenker vi å gjøre ved å undersøke om enkeltungdom og grupper som deltar i kvalifiserende aktiviteter, som veiledes av en aktiv, kompetent voksen ansatt i klubben, styrkes i den sosiale integrasjonen i lokalmiljøet.

Kriterier vi stilte for å kunne delta
Ungdom & Fritid har etter en lengre prosess valgt ut et titalls fritidsklubber som får delta i prosjektet. Kriteriene vi stilte for å delta var som følger:

• Fritidsklubber der leder har tilnærmet full stilling og der deltidsstillingene ikke er for små. Dette er fordi fritidsklubbledere med tilnærmet heltidsstillinger ivaretar nødvendig koordinering, kontinuitet og faglig ansvar og større deltidsstillinger gir rom for personalmøter, oppfølging av enkeltungdom og arbeid med grupper.

• Fritidsklubber som kan forplikte seg til å prioritere tid og rom til prosjektet gjennom en 3-års periode.

• Fritidsklubber som har 2 ansatte som tenker å bli i klubben de neste 3 årene og som kan sette av 4-6 kurshelger i løpet av ett år.

• Fritidsklubber som har et godt og avklart forhold til naturlige samarbeidspartnere i nærmiljøet. Dette er en fritidsklubb som brukes aktivt som samarbeidspartner av foreldre, skole, barnevern og politi.

• Fritidsklubber som allerede tilbyr strukturerte aktiviteter som ungdom i stor grad benytter seg av.

• Fritidsklubber der voksne ansatte oppfattes som veiledere og der ungdom har stor innflytelse gjennom et aktivt ungdomsstyrt klubbdemokrati.

• Fritidsklubber som kan legge tilrette for at forskeren i prosjektet får gode arbeidsforhold. I dette ligger åpenhet om relevant informasjon, deltakelse på personalmøter og frihet til å innsamle data i fritidsklubben i prosjektperioden etter gjeldene etiske regler.

Økonomiske rammevilkår
Ungdom & Fritid vil tilføre fritidsklubbene som deltar prosjektmidler. Prosjektet skal styrke fritidsklubben gjennom å finansiere en ekstra åpen kveld per uke over 1 år med 2 ansatte (kursdeltakerne).Dette vil sikre at kompetansen som tilføres klubben, og aktivitetene som springer ut av dette, får et prioritert felt å virke i.

Prosjektet finansierer 4-6 helgesamlinger for 2 ansatte i fritidsklubben i løpet av 1 år. Gjennom samlingene skal ungdomsarbeidere tilegne seg konkrete metodiske verktøy. Ulike tema skal sette deltakerne i stand til å veilede ungdom til å utvikle og realisere egne ideer og tiltak som virker kvalifiserende på egen ungdomstid. Prosjektet vil ikke kunne dekke eventuelle lønnskostnader knyttet til helgesamlingene.

Prosjektet skal ta høyde for at fritidsklubbene som deltar i prosjektet skal kunne søke om øremerkede midler til videreføring av arbeidet i ny en 3 års periode etter prosjektperioden. Premisset for dette er at det gjøres relevante, positive funn i prosjektperioden og at statlige midler ikke trekkes tilbake i prosjektperioden.

For å forankre prosjektet lokalt skal administrativ og eventuelt politisk ledelse i bydelen/ kommunen involveres tidlig i prosjektet. Dette ansvaret legges til prosjektledelsen i Ungdom & Fritid i samarbeid med fritidsklubbleder.

Valg av metodikk
Metodikken som er valgt ut er utviklet gjennom en 2 års periode i et samarbeid mellom Trondheim kommune og 4 andre kommuner/byer i Italia, Polen, Sverige og England. Prosjektet, som gikk under navnet ” Youthwork in Progress ” ( Yo-Pro ) ble finansiert av EU gjennom Leonardo da Vinci programmet. Prosjektets mål har vært å utvikle en praktisk rettet modell for en faglig opplæring av ungdomsarbeidere. Opplæringen skal gi ungdomsarbeidere et verktøy i veiledning av ungdom. Prosjektet har utviklet 6 modulkurs som har som mål å virke kvalifiserende for ungdom.

All tilegnelse av kunnskap og metodikk skjer etter ”learning by doing” prinsippet. Det betyr at alle prosessverktøy og metoder, som er ment å brukes sammen med ungdom, først utprøves på ungdomsarbeiderne selv gjennom helgesamlingene.

Metodikken kan benyttes overalt hvor ungdom tilbringer tid og gjennomfører aktiviteter. Med denne tilnærmingen oppgraderes ungdomsarbeiderens rolle til en aktiv tilrettelegger og veileder. Metodikken har en sosialpedagogisk/ sosialinkluderende profil.

Kompetansehevingen har vært av stor betydning både for ungdom og ungdomsarbeidere der den har vært prøvd ut. Dette pga de nye tilnærmingsmåtene i direkte samhandling med målgruppen og et generelt økt kommunalt fokus på ungdom som ressurs.

Ungdomsarbeiderne som har gjennomført programmene har spredd sin kunnskap gjennom opplæring av kolleger og samarbeidpartnere i metodikken. Dette har medført at det samlede ungdomsfaglige feltet fremstår mer helhetlig, profesjonelt og med en høyere status enn tidligere.  Ungdomsmedarbeiderne har også blitt ettertraktede prosessledere for andre sektorer og sentraladministrasjonene i tilknytning til ulikt planarbeid.

Lokale ungdomsinitiativ og prosjekter styrt av ungdom selv har økte med flere hundre prosent siden 2001, både ungdom og ungdomsarbeidere har blitt positivt synlige i kommunen. Man har oppnådd økt involvering og myndiggjøring av ungdom på egne premisser. Gjennom veiledning har de blitt  habile bidragsytere på arenaer de tidligere var mindre synlige utover det å være brukere av et tilbud.
Politikerne i denne kommunen økte i perioden sine bevilgninger til kultur- og fritidstiltak for ungdom betydelig. Medlemmer av Ungdommens bystyre  har begynt å bruke metodikken i deres demokratiarbeid.
Mer inforasjon om metodikken finnes på www.yo-pro.org.

Hovedmål for prosjektet
1. Å undersøke i hvilken grad, og på hvilke måter, ny tilført metodikk setter ansatte bedre i stand til å utøve veiledning som virker kvalifiserende, både i forhold til ungdom som defineres med rusrelatert risikoatferd, og ungdom som defineres innenfor normalbegrepet.

2. Å undersøke i hvilke grad og på hvilke måter bedrede økonomiske rammevilkår knyttet til økt kompetanse virker positivt både i forhold til ungdom med rusrelatert risikoatferd og i forhold til normalungdom.

3. Å undersøke i hvilke grad og på hvilke måter ny faglig tilnærming  kan være med å øke fritidsklubbenes status som samarbeidende instans i nærmiljøet blant foreldre, barnevern og andre samarbeidspartnere.