Alle offentlige ansatte har meldeplikt til barnevernet. Hva innebærer dette?
- Meldeplikten gjelder i tilfeller hvor en offentlig ansatt får mistanke om eller alvorlig bekymring for at et barn eller ungdom er utsatt for en sterkt belastende livssituasjon i eget hjem, eventuelt mishandling eller overgrep. Man behøver ikke ”å vite”, det holder å være bekymret ut fra tegn som vises gjennom utsagn, adferd eller lignende. Man skal ikke melde anonymt og meldingen skal være skriftlig.

Hvordan burde en ungdomsarbeider håndtere det dersom han mener det er grunn til bekymring for en ungdom, men lederen på klubben ikke synes det er alvorlig nok til å kontakte barnevernet?
- Dersom man ønsker å melde, men leder sier nei, kan man selv ringe og drøfte med barnevernet. Med utgangspunkt i råd man får, kan man velge og melde på egen hånd, eller eventuelt snakke med noen høyere opp i ledelsen. Da kan rådet fra barnevernet brukes som argument. Man har ikke meldeplikt ved mindre bekymringer, eller en tanke om at en ungdom kunne trenge hjelp med et mindre alvorlig problem. Ved alle tilfeller er det best å snakke med ungdommen, også om du mener meldeplikt er utløst. Men om ungdommen sier nei, kan ikke dette være styrende. Å melde fra likevel vil være et uttrykk for omsorg. Dersom meldeplikten er utløst på grunn av alvorlig kriminell aktivitet, rus, eller lignende, bør man også snakke med ungdommen først, slik at det ikke kommer uforberedt på.

Kan ungdomsarbeidere ringe barnevernet og drøfte saker de er usikre på?
- Det er viktig å benytte muligheten til å drøfte på forhånd med barnevernet, gjerne anonymt (du behøver ikke si hvem du er eller hvem ungdommen er). Da kan man få hjelp med vurderingen av om meldeplikten er utløst.

Har man brutt taushetsplikten hvis man sender en bekymringsmelding som viser seg å være grunnløs?
- Ingen kan bebreides for brudd på taushetsplikt om det viser seg at det ikke var så stor grunn til bekymring som man trodde.

For mange er det frustrerende å melde fra om noe som oppleves som alvorlig, bare for å få beskjed om at saken er henlagt. Hva slags oppfølging kan man forvente fra barnevernet etter å ha levert en bekymringsmelding?
- Gjennom en lovendring nylig har barnevernet nå fått rett og plikt til å gi tilbakemelding til offentlig melder om hvordan det går med meldingen, om den undersøkes og senere om det blir tiltak. Da er det også mulig å få en forklaring på hvorfor en sak henlegges. Dette er vi i barnevernet veldig fornøyd med.

Marit vet ikke hvorfor en så liten del av meldingene kommer fra ungdomsklubber.
- Det er vanskelig å si hvorfor meldefrekvensen er så lav. Det tror jeg kunne blitt et godt diskusjonstema for personalgruppene i klubbene.

Barnevernet lanserte nylig sine nye nettsider barnevernet.no, som skal samle relevant informasjon om barnevernet på ett sted.