En drøy uke før opptøyene varslet ungdommer som ble intervjuet i avisa The Guardian at stemningen var rett oppunder kokepunktet. De fortalte at ungdomsklubbene hadde vært av stor betydning for å dempe konflikter og holde ungdommene borte fra gata. Etter en rekke nedleggelser hadde konfliktnivået og gatekriminaliteten økt merkbart.

Selv om fattigdommen og håpløsheten blant ungdommene i Haringey fremdeles ikke har sitt motstykke i Oslo, bør også vi ta lærdom av hendelsene. Fordi kommuner og bydeler i Norge ikke er lovpliktige til å drive fritidsklubber, lever klubbene farlig hver gang budsjettene må strammes inn. For mange av klubbene betyr dette at de nesten årlig må kjempe for sin eksistens og at de aldri kan tenke lengre frem i tid enn til neste budsjettår. Ofte fører budsjettkutt til sentralisering og samlokalisering av klubbtilbudene.

Fritidsklubber har en rekke kvaliteter som gjør dem unike.

For det første gir de ungdom et sted der de kan utfordre og utvikle seg selv. På klubbene er det ungdommene selv som bestemmer hva de vil drive med, og hvilke prosjekter de vil gjennomføre. Dette skaper både positivt engasjement, gir mestringsopplevelser uavhengig av hvor skoleflink man er og er avgjørende for kulturlivet. Mange av våre viktigste kunstnere, forfattere og musikere tok sine første usikre skritt opp på scenen på klubben.

For det andre kan fritidsklubber være svært nyttige som sosialpolitiske verktøy. Forskning på fritidsklubber i Norge har vist tydelig at klubbene har stort potensial til både å forebygge kriminalitet og rusmisbruk, og bidra til integrering blant ungdom. Lokale klubbtilbud i Oslo, der alle kan delta uavhengig av økonomi, idrettstalent og etnisitet, er blant de billigste og sikreste investeringene i bydelen.

Ungdom & Fritid mener det må finnes gode klubbtilbud i nærmiljøene, og at de gis rammer som tillater et mer langsiktig perspektiv i ungdomsarbeidet.