Tekst: Nicolai Steineger

 

 

– Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å spille så mye konserter og sånn. Vi bare spilte inn noen demoer og la dem ut på nettet, og så plutselig ser vi at det er tre-firehundre plays hver dag. Det er ganske mye for et band som ikke har gjort noen ting. Vi hadde ikke gitt et eneste intervju, spilt en eneste konsert eller gitt ut noe. Og så kom Urørt på banen, og når vi spilte vår første konsert så var det allerede stinn brakke, forteller Åsmund.

Arbeiderklasserock fra tigerstaden

Våren 2011 ga bandet ut debutplata ”Uleste bøker og utgåtte sko” til svært gode anmeldelser. Som norskspråklig rockeband må Oslo Ess finne seg i den evinnelige sammenligningen med gamle travere som Jokke & Valentinerne, DumDum Boys og Raga Rockers. Men selv om tekstene til Oslo Ess er hverdagsrealisme med asfaltsmak, har musikken en mer optimistisk klang enn Jokke og Raga. Åsmund og Peter mener sammenligningen ikke er spesielt treffsikker. De nevner California-punkrockband som Rancid, Social Distortion og NOFX, men også klassikere som Springsteen og Steve Earle, som viktige inspirasjonskilder.

– Jeg forstår veldig godt at folk trekker kobling mot Raga og Jokke og sånn, for de synger på Oslo-dialekt. Hvis vi hadde vært fra vestkanten hadde vi blitt sammenligna med DeLillos, selv om vi spiller sånn musikk som vi gjør. Når du hører Oslo Ess er det første du tenker på at det er rock på norsk. Det er også grunnen til at vi spiller rock på norsk, fordi det er et så sterkt uttrykk. Men det er fra USA vi har henta våre musikalske inspirasjoner, også når det kommer til tekst, sier Åsmund.

Foto: Inger Bråten

Tilbake på klubben

Både Peter og Åsmund hang på ungdomsklubber da de var yngre. Mens Peter fikk vekket punk- og hardcoreinteressen i Oskarshamn i Sverige, hermet Åsmund etter broren til en kompis på Vestby: – Jeg gikk mye på Teten Ungdomsklubb i Vestby da jeg var yngre. Vi prøvde så godt vi kunne å spille sånn som storebroren til en kompis av meg gjorde, og noen av de eldre banda som spilte der lot oss varme opp når de hadde konserter. Noen ganger kom det litt større band inn og spilte også. Jeg husker vi hadde Big Bang for eksempel, da de var på vei opp. Kaizers var der også. Det var så stort – den opplevelsen av å se de gutta komme på klubben vår.

Oslo Ess trives fortsatt på ungdomsklubben. Sammen med Honningbarna har de spilt på fritidsklubber og ungdomshus i Bergen, Stavanger, Mandal, Lyngdal – og i Vestby. Åsmund forteller om hvordan det var å vendte tilbake til ungdomsklubben i Vestby som vokalist i et etablert rockeband:

– Den scenen var mye mindre enn jeg husket! Men det er en bra scene de har bygget. Det er som en sånn lille Rockefeller, med galleri og alt. Det var helt stinn brakke og ungdommene fikk virkelig vist fram Teten. Det kom folk som ikke hadde vært på Teten på årevis, som fikk se hvor bra ungdommene hadde gjort det der. Peter mener at energinivået på ungdomsklubber kan være vel så høyt som med et mer erfarent publikum: – Det er ofte man kommer på en ungdomsklubb og så er det en stemning man ellers bare finner på Blitz og sånnesteder. Folk stagediver og sånn som man ikke ser på en rockeklubb lenger.

– Når du er i Trondheim og spiller på en vanlig rockeklubb, er de folka som kommer kanskje på konsert to ganger i uka. Men når du spiller på en ungdomsklubb, spiller du for mange som kanskje aldri har vært på en ordentlig rockekonsert med et litt kjent band før, sier Åsmund.

Fremtidas fans

For Peter er spillejobber på ungdomsklubber et bevis på at rocken fortsatt lever i ungdomsgenerasjonen:
– Jeg har hørt folk si at man må få rock tilbake til ungdommen, men jeg har aldri følt at det har mangla. På enhver ungdomsklubb vi har vært og spilt, har det vært rocka kids. Men det er desto viktigere å være med å pleie rocken i ungdomsmiljøet.

Det skal sies; Oslo Ess’ oppheng i ungdomsklubber dreier seg også om egeninteresse. Selv om ungdommene på klubben sjelden har penger eller høy nok alder til å komme på vanlige konserter, og spillejobber på ungdomsklubber ikke akkurat er noen gullgruve, anser bandet disse konsertene som en solid investering. – En som blir fan av bandet ditt når han er 14 eller 15, kommer sannsynligvis til å være fan en god stund framover og i hvert fall ha et nostalgisk forhold til bandet. De følger deg på sikt, sier Peter.

Tips til ungdomsklubbene

For ti år siden skal Kaizers Orchestra ha spilt 176 konserter i løpet av et år. Det er en rekord Oslo Ess har bestemt seg for å slå, med hjelp fra ungdomsklubbene. På turné er det ofte mange uvirksomme timer mellom lydsjekk og konsert, som godt kunne vært brukt til konsert på den lokale klubben. Åsmund og Peter mener band som tenker litt framover er oppmerksomme på ungdomsklubbene, og at det er noe klubbene kan benytte seg av.

Oslo Ess inntar fritidsklubbene. Ta kontakt!

– Hvis man har en rockeklubb og en scene, og lyd og lys og sånt, så er det ikke så mye som skal til som man tror for å få til en konsert. Vi har kanskje lydprøver kl 4, så er vi ferdig med det. Da er det egentlig bare å spise middag og sitte og vente til kl. 12 når vi skal spille konserten, sier Åsmund.

– Og det gjelder jo ikke bare Oslo Ess, det gjelder alle. Hvis det er et norsk band ungdomsklubbene der ut har lyst til å ha, så er det et veldig bra triks å følge med på turneene til banda og sjekke hvor de skal spille. Det står som regel på nettsidene deres. Plutselig så er de i nabokommunen din eller i nærheten, og da skal det ikke så mye til å få dem til å komme. Hvis de har lyst til å spille på ungdomsklubber da. Det har i hvert fall vi!