Tekst: Nicolai Steineger Foto: Jörg Wiesner

Nysirkus er en videreutvikling av det klassiske sirkuset. Navnet Sirkus stammer fra latinske circus, som betyr ”sirkel” eller ”veddeløpsbane”. Sirkuset i sin mest kjente form oppsto på 1800-tallet, og består som regel av omreisende trupper med tobeinte og firbeinte artister som opptrer i en sirkel omkranset av sukkerspinnspisende publikummere. I dag er det forbudt å bruke både løver, tigre, bjørner og aper på sirkus i Norge, og det har blitt vanlig å møte dyrevernsaktivister utenfor sirkusteltene.

Nysirkusbevegelsen oppsto i de frie teatermiljøene i Frankrike og England på 70-tallet. Forestillingene er ofte bundet sammen av en historie eller et tema, og består av både sirkuskunster, teater, dans og musikk. Det er vanskelig å si nøyaktig hva nysirkus er for noe – den uforutsigbare og nyskapende blandingen av elementer fra forskjellige stilarter er noe av det som kjennetegner kunstformen. Den nye sirkusvarianten er ofte uten dyr, og spilles på teaterscener i stedet for i runde telt.

Camilla Sandhaug Johnsen. Foto: Nicolai Steineger

Nysirkus Bjerke startet opp i 2007 som en del av Kulturhuset Påbanen, og har siden oppstarten blitt voldsomt populært. 200 nysirkusutøvere mellom ti og atten år er innom hver eneste uke. En av dem er 16 år gamle Camilla Sandhaug Johnsen. Hun ble tipset om tilbudet for fire år siden gjennom dansetreningen hun gikk på, og har rukket å delta i en rekke forestillinger. Camilla konsentrerer seg om disiplinene akrobatikk, tissue og tissue marine. Tissue er et gardinlignende tøystykke som en eller flere artister gjør akrobatiske krumspring i, mens tissue marine er en huskelignende variant.

Tissueartistene bruker ikke sikkerhetsnett, men vikler seg inn i lakenet for å ikke falle. Selv om Camilla har en tjukkas under når hun øver, ser det skummelt ut. Hun forteller at det ikke er en helt risikofri aktivitet, men prøver å berolige: – Jeg har selv skadet meg, men det var bare et forstuet håndledd. Den mest alvorlige skaden jeg kan huske å ha sett her, var en som fikk et brudd i albuen.

Camilla forteller at det tar tid før man får bryne seg på de mer avanserte øvelsene: – Når man kommer første gang trener man på det helt grunnleggende. Stupe rulle, stupe forlengs og baklengs og å klatre opp og ned i tissuen er vanskelig nok. De som satser, trener veldig, veldig hardt for å komme fram til det de vil oppnå. Det er hard og strukturert trening. Men det er jo ikke alle som er på det nivået heller. Men det er derfor man har forskjellige inndelinger i kurs.

– Vi har gått vår egen vei

Nysirkus Bjerke ble startet i forbindelse med den såkalte Groruddalssatsningen, men mottar i dag også støtte fra både private stiftelser og fond, og statlige og kommunale instanser. – Vi passer jo ikke helt inn i det kommunale systemet. Det er litt annerledes enn mange andre ungdomshus. Vi har gått vår egen vei, sier leder Pål Eriksen. Pål forteller at ingen av de ansatte hadde noen gjøglerbakgrunn og at de hele tiden har vært avhengig av å få inn folk utenfra for å holde et så høyt nivå:

– Da vi satte i gang for alvor i 2008, hadde vi en amerikaner her i fire måneder som hjalp oss med å komme i gang. Siden den gang har vi hatt instruktører fra Finland, Canada, Chile, Brasil, England, Australia, Russland og Ukraina. Også henter vi jo inn folk til workshop’er og sånn når vi skal trene på noe spesielt.

Alle de forskjellige gruppene på Påbanen er involvert i nysirkuset på et eller annet vis – lydfolka lager musikken til showene og grafittifolka lager sceneelementer. I tillegg til forestillingene på huset, har gjengen opptrådt en rekke steder: – Vi har vært på flere festivaler, på Hamar, i Gøteborg. Og vi har hatt to forestillinger i Operaen, den siste nå i september. Det var en bydel Bjerke-forestilling, der vi samlet kulturlivet i bydelen. Det var vi som produserte. Det var mye jobb, men kjempegøy, forteller Pål.

Etter fire år med nysirkus, ser det ut til at det har blitt plantet mange spirer blant de unge i bydelen. Camilla Sandhaug Johnsen har i hvert fall ingen planer om å gi seg med det første: – Jeg trener her 2-3 ganger i uken, i tillegg til dans 2-3 ganger i uken. Jeg har tenkt til å satse, sier hun.