For å styrke unge jenters selvtillit og evne til å ta egne valg, satser stadig flere kommuner på egne «jentegrupper». Fenomenet som sannsynligvis har sin opprinnelse fra Sverige, har til hensikt å styrke det alminnelige jentemiljøet og gjøre det lettere å fange opp jenter som befinner seg i risikosonen.
- Poenget er å skape tilhørighet og fellesskap innad i gruppen, og dermed oppnå en «vi-følelse», forteller Savannah Marie Frenning som er leder for jenteprosjektet Sisterhood of Oslo.

Det forebyggende tiltaket ble opprettet i Bydel Frogner i Oslo i 2006 med midler bevilget høsten 2005 av det daværende Barne- og familiedepartementet (nå: Barne- og likestillingsdepartementet). Prosjektet ble startet i samarbeid med Blå Kors Ungdom, og er videreført med støtte fra Oslo kommune. Bakgrunnen for prosjektet var bekymring rundt en jentegjeng tilknyttet en ungdomskafé i bydelen.

Ikke utagerende
Jentegruppene hos Sisterhood setter holdningsskapende arbeid og relasjonsbygging i sentrum. Gruppene som består av inntil 12 jenter (hvorav man regner med et naturlig frafall på 1-2 deltakere) møtes to timer én gang i uken og de har faste tider og rammer. Annenhver gang gjennomføres det temakvelder der man tar opp blant annet rus, grensesetting, seksuell trakassering, mot og vennskap. De andre møtekveldene legges det opp til opplevelser og aktiviteter som hytteturer og selvforsvarskurs. Gruppene møtes over et halvt til ett år avhengig av gruppenes mål og fokus.

- Sisterhood ble opprinnelig satt i gang som et strakstiltak for å få orden på en problematisk jentegjeng. Situasjonen i nærmiljøet har imidlertid forandret seg, så i dag jobber vi hovedsakelig primærforebyggende og er åpne for alle som har lyst til å være med. Sisterhood ønsker å fokusere på selvtillit og jenters muligheter, sier Frenning.

Endret satsingsområde gjør at Sisterhood ikke tar i mot voldelige og utagerende jenter.
- De trenger en helt annen oppfølging og mindre grupper, forklarer prosjektlederen.

Motiverte deltakere
Jentene rekrutteres hovedsakelig gjennom skolebesøk. De heldig utvalgte blir plukket ut etter å ha fylt ut et enkelt søknadsskjema.

- Selv 13-åringer skriver lange og fine søknader. Jeg er imponert over hva de får til, innrømmer Frenning.

- Når vi setter sammen grupper tar vi med både veldig ressurssterke jenter og de som virkelig trenger å være med. Vi forsøker samtidig å plukke ut de mest motiverte, fortsetter hun.

For utenforstående kan det virke forlokkende å være med i Sisterhood med masse jentesnakk og action. Frenning kan bekrefte at de unge jentene får oppleve mye gøy, men at det samtidig er et seriøst og forpliktende opplegg.

- Hos oss må jentene aktivt ta del i diskusjoner og lære seg å respektere hverandres meninger. Dette er spesielt sentralt når vi har temakvelder. Men det er også viktig at vi har forskjellige aktiviteter for å få en god gruppedynamikk. Ikke bare opplever jentene mestring, men det oppstår også små og store dialoger som styrker relasjonene mellom deltakerne.

Nettopp disse relasjonene er noe av det viktigste med hele konseptet med jentegrupper.
- Forskningen om jentesosialisering viser at relasjoner har en særlig betydning for jenter. For jenter er relasjonen en forutsetning for felles aktivitet, mens det motsatte ofte gjelder for guttene. For dem er felles aktivitet en måte å opprette en relasjon på, forteller Frenning.

Emosjonelle savn
Mangel på venninner kan få alvorlige følger på sikt.
- Forskning viser også at påfallende mange kvinner i misbruksmiljøer har vanskelig for å opprette nære relasjoner til andre kvinner. Mange av disse har vært nokså venninneløse i oppveksten. Dermed mangler de vesentlige sider ved jentesosialiseringen. Mange av disse jentene sliter med store emosjonelle savn, og går gjerne tidlig inn i destruktive forhold til gutter i miljøet. Sett i dette perspektivet er jentegruppene en god grobunn for å lære seg å danne relasjoner til venninner på en sunn måte og øve seg på å lytte, snakke, se og bli sett, ta imot og gi tilbakemeldinger og sette grenser.

Frenning presiserer samtidig at det motsatte kjønn ikke er bannlyst under deres arrangementer.
- Jenter snakker annerledes med hverandre straks det er gutter til stede. Men vi er ingen feministklubb, så vi inviterer gutter til å være med for å svare på spørsmål og for å delta på aktiviteter når det er behov for det, smiler hun.

Inspirasjon til Sisterhood har Frenning hentet fra fra Fryshuset, United Sisters og Bella, Grus och Glitter i Sverige. Frenning som selv er svensk, tror satsingen på egne jentegrupper kan fotfeste også her til lands.

- Vi har hentet mye inspirasjon fra Sverige, men har også fått hjelp fra Kari Lossius fra Bergens-klinikkene. Vi får henvendelser fra hele landet fra folk som er nysgjerrige. Jeg vet at det er flere av de vi har vært i kontakt med som virkelig ønsker å starte et eget prosjekt i sitt område.

Les mer om jentegrupper
www.sisterhood.no - Nettsiden til Sisterhood of Oslo.
www.jentegrupper.no - En håndbok i hvordan jobbe med jenter i gruppe.
www.unitedsisters.se - Nettsiden til United Sisters i Sverige.

Sisterhood i media
- Guttefri sone på Ellingsrud  
- Hjelper ungjenter med valg og grenser

Fredag 28. september 2007