Tekst: Nicolai Steineger

– Når det gjelder terrorhendelsene er alle berørt – også de som ikke har mistet noen nære. En er berørt i forhold til menneskesyn og framtidstro, og noen vil kunne slite med uro, grubling og søvnvansker, forteller Gry Stålsett.

Hun jobber som spesialpsykolog på Modum bad og har nylig levert en doktoravhandling om behandlingsmodellen VITA, som hun selv har vært med å utvikle. VITA er en eksistensielt orientert behandlingsmodell for tilbakevendende depresjoner. Den siste tiden har hun vært involvert som fagekspertise i oppfølgingen av terrorangrepene den 22.juli. Stålsett mener fritidsklubbene kan spille en viktig rolle i sorgarbeidet, blant annet i form av felles ritualer:

– Jeg tror fritidsklubber er en fin arena for å fange opp og markere sorg. Ritualer har en psykologisk helende virkning. Det å få mulighet til å tenne et lys for de som er rammet er en fin måte å markere sorg på. Det kan også være en god idé å invitere en psykolog, fastlege eller helsesøster til å fortelle om normale følelsesmessige reaksjoner etter dramatiske hendelser. En annen ting man kan gjøre er å ha et stille rom hvor de som ønsker det kan komme og sitte litt.

Tilbake til normalen?

Det kan være vanskelig for ungdomsarbeidere å vite hvor mye de skal fokusere på det vonde, etter hvert som mer trivielle ting begynner å fylle nyhetsbildet igjen. For mange kan det å komme tilbake til vanlige rutiner være viktig for å gjenopprette en slags normalitet. Stålsett mener det er mye bra i å vende tilbake til normalen igjen så fort som mulig, men ikke på en måte som gir inntrykk av at alt er ”glemt”.

– Reaksjoner kan komme i flere faser, og da er det viktig å formidle at det er bra å gi plass til følelser, refleksjon, ettertanke og fellesskap. Det bidrar til å gjøre ungdom mer robuste for fremtiden, men er også en viktig verdiformidling i seg selv.

Signaler på sorg

Hvis noen som pleier å komme på klubben plutselig slutter å komme, er det viktig å følge godt med. Men det er også flere signaler ungdomsarbeidere burde være oppmerksomme på, både med tanke på angst og depresjon, rus, utagering,isolering og selvskading: – Depresjon kommer ofte til utrykk som mimikkfattigdom, som manglende initiativ og glede, eller som tilbaketrekning. Noen kan også reagere ved å bli mer aggressive, og selvskading har dessverre blitt et svært utbredt fenomen. Selvskading er en måte å håndtere følelser på der en flytter den innvendige smerten ut til en fysisk smerte. Det er også avhengighetsdannende.

Selv om man ikke plukker opp noen av disse signalene er det viktig å informere om hvor man kan henvende seg hvis man trenger noen å snakke med. Fritidsklubbene bør være i kontakt med kommunens kriseteam, og henge opp oppslag med informasjon om hvordan ungdom kan komme i kontakt med dem.

Tidligere traumer

Også blant ungdom som ikke har vært direkte involvert eller kjente noen som var det, er det sannsynlig at man vil se reaksjoner i etterkant av en så grusom hendelse som det som skjedde 22. juli.

– Man kan forvente reaksjoner som handler om desillusjonerthet, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og angst. De som eventuelt er tidligere traumatiserte i egen barndom, eller har vokst opp i familier med en traumehistorie, kan også være angstpreget. Det kan være mye transport av uro, angst, mistillit og tilløp til paranoiditet etter en hendelse av en så alvorlig karakter som dette. Det at så mange ungdom erfarte å bli fanget i slike volds- og krigsscenarier i en tilsynelatende trygg situasjon, kan også rokke ved andre ungdommers grunnleggende trygghet. Følelser og utrygghet smitter – noen ganger like mye som influensa. Da kan det fungere godt å snakke om hva som gir trygghet.

Etterreaksjoner og eksistensielle spørsmål

Stålsett forteller at reaksjonene etter Utøya kan komme til overflaten ganske lenge etterpå: – Vi mennesker reagerer veldig ulikt. Noen setter reaksjoner på vent og en del har beskyttet seg mot å ta det inn, men så kan en annen hendelse røre ved forsvaret og da kommer reaksjoner plutselig som bølger lenge etterpå. Det kan også inntre en massiv trøtthet av å holde angst og vanskelige følelser unna over tid. Noen kan plutselig reagere med gråt når det skjer noe fint som står helt i kontrast til det vonde. Både voksne og ungdom kan reagere med flauhet over egen sårbarhet, både av å vise uro og det å gråte. Det å normalisere gråt som noe helt naturlig er svært viktig. Terroraksjonen er et nasjonalt traume og i og med at saken skal opp for retten, vil media holde minnene og temaene ved like i lang tid. Derfor bør en ha et langsiktig perspektiv på etterreaksjoner.

I etterkant av terrorhandlinger er det naturlig at noen stiller seg mer eksistensielle spørsmål. Stålsett mener det er viktig å ta disse spørsmålene på alvor, for eksempel ved å arrangere temakvelder: – Det er går an å invitere en lokal prest, Imam og en fra human etisk forbund til å være tilstede for å si noen ord og snakke med ungdom som har eksistensielle spørsmål i møte med sorg, tap og ondskap.

Gry Stålsett holder foredrag om krisehåndtering og følelser på Ungdom & Fritids landskonferanse 31. oktober - 1. november.