Store mangler i ungdomstilbud

En fersk rapport avdekker at fritidstilbudet til norsk ungdom preges av mangel på oversikt, kompetanse og medbestemmelse. – Vi trenger et nasjonalt ungdomsløft, konstaterer Pål Isdahl Solberg, daglig leder i Ungdom & Fritid.
Rapporten ”Anbefalinger om ungdoms fritidsmiljø”, som er bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet, kommer med 17 konkrete forslag til tiltak rettet mot unge mennesker i Norge. I organisasjonen Ungdom & Fritid er håpet at rapporten kan være med på å snu en uheldig samfunnstrend.

– Nå er det viktig at rapporten følges opp, særlig fra politisk hold. Ungdom er blitt underprioritert i mange år, og nå må den svært etterlengtede satsingen komme, sier Pål Isdahl Solberg.

Mangler oversikt
I januar i fjor nedsatte barne- og likestillingsministeren en ekspertgruppe som skulle utrede ungdoms muligheter for deltakelse, innflytelse og et positivt fritidsmiljø. Nå er rapporten fra professor Halvor Fauske, forsker Guri Mette Vestby og seniorkonsulent Yngve Carlsson sendt ut på høringsrunde.

I rapporten understreker ekspertene et behov for en grundig forskningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kommunale kulturskoler, samt fritidsklubber og ungdomshus. – I dag er oversikten for dårlig, og da er det også vanskelig å avgjøre hvor situasjonen er mest prekær, påpeker Solberg.

Ifølge Ungdom & Fritid er bostedskommune helt avgjørende for hvilke tilbud ungdommen får lokalt. – I dag er forskjellene mellom kommunene enorme, og mange unge mennesker har ingen lokale tilbud. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette, sier Solberg.

Trenger kompetanseløft
Ekspertgruppen anbefaler også et betydelig kompetanseløft for alle som jobber med ungdom i fritidssektoren. Blant annet foreslås det å utvikle et nytt utdanningstilbud, etablere et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid.

– Rundt om i landet finnes det mange som jobber opp mot ungdom som gjør en fantastisk jobb. Likevel er det uheldig at det i dag ikke eksisterer minimumskrav verken til ungdomshus eller til de som jobber der. Denne sektoren trenger mer kompetanse og klarere linjer, sier Solberg.

Vil ha ungdomslov
Han mener den logiske konsekvensen av rapporten er at Norge får en egen ungdomslov, der rettighetene til unge mennesker sikres.

– Rapporten foreslår mange gode enkelttiltak, men preges av at det ikke er satt av nok ressurser til en virkelig bred juridisk gjennomgang. Vi mener at den beste måten å sikre ungdoms rettigheter på er gjennom en egen ungdomslov, understreker Solberg.

Derfor har Ungdom & Fritid sammen med Landsforeningen for utekontakter, Fagforbundet og Ungdom Mot Narkotika etablert Ungdomslovalliansen, som jobber for å få gjennomført en ungdomslov.

– Ungdoms rettigheter er altfor svakt sikret i dagens lovverk, og ofte er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hva slags tilbud og muligheter lokal ungdom skal få. Dermed blir ungdomssatsing gjerne en salderingspost, sier Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter (LUK).

Lindstad mener ekspertgruppen bak ungdomsrapporten ikke har tatt innover seg at de mest sårbare ungdommene ofte hopper av organiserte fritidsaktiviteter allerede i 12-14-årsalderen. Resultatet er at de faller utenfor de ordinære tilbudene. En del av disse kommer i kontakt med LUK.

– Våre medlemmer rekrutterer unge ved å jobbe oppsøkende på gaten der de mest sårbare ungdommene oppholder seg. I mange tilfeller er utekontaktene den eneste garantien for at også disse ungdommene gis et tilpasset, kvalifisert aktivitets- og fritidstilbud og får en stemme inn i det kommunale systemet, sier Lindstad.

(Pressenytt)

 

Last ned rapporten ”Ungdoms fritidsmiljø” på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2009/ungdoms-fritidsmiljo.html?id=554273

 

Norske ungdomsutfordringer:

1. Gjennomfør en grundig forskningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kulturskoler.

2. Gjennomfør en grundig forskningsbasert kartlegging av fritidsklubber og ungdomshus.

3. Gjennomfør et betydelig kompetanseløft for de som arbeider med ungdom i kommunens fritidssektor.

4. Etabler et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid og fritidspedagogikk som kan holde seg løpende orientert om situasjonen på fritids- og ungdomsfeltet.

5. Etabler en ordning for ”demonstrasjonsklubber” og ”demonstrasjonsungdomshus”, tilsvarende den som er for skoler og kulturskoler.

6. Kommunale tiltak for å inkludere unge fra lavinntektsfamilier i fritidsaktiviteter.

7. Kommunale tiltak for å inkludere unge med innvandrerbakgrunn i fritidsaktiviteter.

8. Kommunale tiltak for å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter.

9. Aktiv bruk av oppsøkende arbeid for å inkludere ungdom som er utsatte eller i marginale posisjoner i fritidsaktiviteter.

10. Lovfesting av at kommunene må utarbeide et demokratiprogram for ungdom.

11. Etablering av både representative og deltakerdemokratiske medvirkningsmuligheter for ungdom i alle kommuner.

12. Utarbeiding av nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd.

13. Etablering av en lokal ungdomsplan for helhetlig ungdomspolitikk i alle kommuner.

14. Sette i gang systematiske forsøk med ungdomsråd, kommunale tverrfaglige ungdomsplaner og demokratiprogram.

15. Få på plass en statlig tilskuddsordning for å stimulere til utprøvingstiltak og ungdommens egne initiativ.

16. Utforme kompetansebyggende tiltak for ungdom og demokratisk deltakelse.

17. Avholde en ”ungdomsfolkeavstemming” om stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg.

 

 

Nyheter fra landets medier