Stortingsvalg 2009: Dette mener ungdomspartiene

Ungdom & Fritid har spurt ungdomspartiene om en uttalelse om deres syn på blant annet ungdoms fritidstilbud og behovet for en helhetlig ungdomspolitikk.

Disse spørsmålene ble stilt:

 

Hva er deres syn på:

• At det brukes stadig mindre penger på fritidsklubber og ungdomshus?

• At antallet tiltak er synkende?

• Lovfesting av tilbudet?

• Statens ansvar for en helhetlig ungdomspolitikk? 

• Ekspertutvalgets rapport

 


Senterungdomen jobbar for eit best muleg ungdomstilbod. Fritidsklubbar og ungdomshus er gode tiltak, men av og til kan andre tilbod vera viktigare. Det må vera opp til ungdom lokalt å avgjera. Mange stader kan det vera fornuftig å ta i bruk samfunnshus også til ungdomsaktivitetar, og få pengar i budsjettet til ungdomshus treng dermed ikkje tyde at det ikkje finst nokon plass å gjera av seg. 

    

 Det avgjerande må vera at det finst ressursar til ungdomsaktivitetar, og at dette skjer på ungdom sine premiss. Om færre ungdomshus tyder at ungdom blir nedprioritert, er det eit alvorleg problem.

Om det i staden kjem av at ungdom har fått gjennomslag for andre aktivitetar, treng det ikkje vera nokon krise. Senterungdomen meiner også det er viktig å sørgje for at ungdom i det heile kjem seg  dit dei ulike aktivitetane føregår. Dette meiner vi kan løysast mellom anna ved at flest muleg skal nyte godt av ordninga Heim for ein 50-lapp og at ein får kjøreopplæring inn i skulen som valfag.  

 

Senterungdomen trur ikkje på lovfesting av ungdomstilbod. Vi meiner det skal vera opning for store lokale variasjonar og tilpassingar, og trur at ei lovfesting vil legge for store band på utforminga av opplegget. Mange stader samarbeider fleire kommunar om ungdomstilbod, til dømes for å få det best muleg tilrettelagt opp mot felles vidaregåande skule. Andre stader er det behov for eit stort mangfald av tilbod innanfor same kommunen.

 

Staten kan gjera fleire ting for å tilrettelegge for at kommunane har ein heilskapleg ungdomspolitikk. Staten kan løyve nok pengar til kommunane, slik at det i det heile blir muleg å ha ungdomstilbod, han kan sørgje for meir demokratiopplæring inn i skulen, slik at ungdom tidleg lærer korleis dei kan påverke, og staten kan stå for grundige undersøkingar av korleis ein utviklar gode ungdomstilbod. Sistnemnte kan igjen gjera staten til ein god rådgjevar til dømes for korleis ein best muleg kan inkludere funksjonshemma, fattige eller minoritetar.

 

 


Kristelig Folkepartis Ungdom

Det er trist at det ikke satses mer på fritidstilbud for ungdom. Et godt og utviklende fritidstilbud er avgjørende for å skape bedre trivsel i et ungdomsmiljø. Å jobbe for trygge oppvekstmiljø for ungdom er noe av det viktigste politikere kan gjøre. KrFU vil jobbe for å øke den offentlige støtten til de som driver fritidstilbud for ungdom og gi momsfritak til frivillige organisasjoner som driver med ungdomsarbeid.

At antallet er synkende er en svært negativ utvikling vi må motarbeide. For å drive fritidstilbud for ungdom må man ha gode økonomiske rammer som sikrer at driften videreføres selv om oppmøtet på fritidsklubber og ungdomshus varierer.  Derfor må vi øke de statlige tilskuddene, og etablere kulturfond for ungdom på fylkes og regionalt nivå der ungdom kan søke om støtte til ulike kultur- og aktivitetsprosjekter. 

Det offentlige må styrke og legge til rette for barne- og ungdomsorganisasjoner slik at de kan fortsette å være en møteplass for unge og ett sted der unge kan møte voksne. Ungdom må selv være med i planlegginga og driften av fritidstilbudene. Men vi må sikre det kommunale og lokale handlingsrommet. Her er jeg enig med ekspertutvalget at den kommunale fritidspolitikken ikke egner seg for ytterligere statlig lovstyring. 

Ungdom er framtida. Staten må investere i ungdom og føre en inkluderende politikk som hører på ungdom og ivaretar deres synspunkter. Et aktivt og mangfoldig organisasjonsliv for barn og unge forebygger samtidig som det gir de unge erfaringer og kvalifikasjoner som kan være viktige både i arbeidslivet og deltakelse i samfunnet. Det er klart staten har et ansvar for å legge til rette for at kommunene kan føre en helhetlig ungdomspolitikk for framtidas politikere, arbeidstakere og bedriftsledere.

Utvalget har kommet med viktig utredning om ungdoms fritidsmiljø, samfunnsdeltakelse og demokratiske innflytelse.  Rapporten viser at vi har en del utfordringer med lav deltakelse i fritidsaktiviteter blant spesielt jenter med minoritetsbakgrunn, unge fra lavinntektsfamilier og unge med funksjonsnedsettelser.  Jeg synes ekspertutvalget kommer med gode forslag til tiltak som vil kunne styrke det lokale fritidsmiljøet og inkludere utsatte grupper på en bedre måte. 

KrFU er opptatt av at kommunene må få velge selv hvordan de legger opp de politiske organene for ungdom. Vi er derfor enig med utvalget i at lokalpolitikken må være fri fra statlig overstyring for at ungdom skal synes det er meningsfullt å delta i ungdomsråd og lokalpolitikk. Vi støtter en formalisering av ungdomsråd gjennom nasjonale retningslinjer og en lovfesting av kommunale demokratiprogram for ungdom. Dette for å sikre at ungdom får sin rett til å representere og bli hørt i alle landets kommuner.

 

auf 
Arbeidernes Ungdomsfylking

AUF ønsker en økt satsning på ungdoms- og fritidsklubber, og vil at disse i størst mulig grad skal være brukerstyrte, gratis og holde åpent alle dager i uken. Det bør gis kommunale tilskudd til å drive konsertscener, internettkafeer og andre tiltak for ungdom.

Det meste av kultur- og fritidstilbudet til ungdom er organisert gjennom frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene må tilbys gode rammebetingelser, for både å sikres drift og rekruttering. AUF ønsker å styrke den økonomiske støtten til frivillige organisasjoner. Støtteordningene må være forutsigbare så det er mulig for organisasjonene å planlegge drift for mer enn et år av gangen.

Ungdom må være aktivt med i driften av de frivillige organisasjonene, for å sikre at de har innflytelse på det arbeidet som blir gjort. AUF vil lovfeste de viktigste fritidstilbudene i kommunen. 


 rød ungdom   
Rød Ungdom 

Et godt ungdomsmiljø  krever et bra tilbud til ungdom der de bor. Rød Ungdom mener det er synd at fritidsklubber og ungdomsklubber stadig taper i kampen om ressursene i kommunene. Rød Ungdom mener det bør bevilges mer penger til kommunene, så de har råd til å opprettholde og vedlikeholde velferd- og kulturtilbud, også for ungdom. Derfor støtter vi LOs forslag om 10 milliarder mer til kommunene.

Fritidsklubber og ungdomshus er en møteplass for ungdom som ungdom kan styre selv. Tilbudet blir dårlig med få ressurser. Rød Ungdom mener fritidsklubber og ungdomshus må ha nok penger til å kunne ha et regelmessig tilbud og et driftsbudsjett som sikrer kreative tilbud med utgangspunkt i ungdommenes ønsker og behov. Situasjonen i dag, der 70% av alle klubber og tiltak har under 100 000 kroner, og halvparten har under 50 000 kr til aktivitet og vedlikehold, er uholdbart. Ungdomsklubbene må også ha råd til å holde til i egna lokaler.  

Rød Ungdom vil først og fremst ha mer penger til kommunene slik at lokalpolitikerne slipper å prioritere mellom ungdomshus og eldrehjem, men har råd til å sikre innbyggerne begge deler. Samtidig vil vi ha en ungdomslov der fritidsklubber lovfestes. Et godt ungdomstilbud i kommunene spiller en viktig rolle for å fremme kultur, og er avgjørende for å forebygge rus.

Rød Ungdom går inn for å  lovfeste et tilbud for ungdom. Rød Ungdom vil også lovfeste minimumskrav som sikrer at fritidsklubber og ungdomshus kan gi et forsvarlig tilbud, dette gjelder minimumskrav til lokaler, midler og hvor mange ansatte man bør ha per ungdom.  

Som på andre områder har felleskapet også et ansvar for å føre en helhetlig ungdomspolitikk som gjør at ungdommer kan realisere sitt potensiale og utvikles som mennesker. Samtidig er ungdomspolitikk også viktig for å forebygge problemer blant ungdom, blant annet i forhold til rusproblematikk. Ser man ikke helheten i ungdomspolitikken vil man heller ikke lykkes i å oppnå disse målene. Rød Ungdom vil derfor ha en helhetlig ungdomslov som behandler alle sider ved ungdomspolitikken og lovfester tilbud for ungdom over hele landet.
 
Rød Ungdom synes det er bra at det endelig kommer en rapport om ungdoms fritidsmiljø og ungdoms medbestemmelse og innflytelse der de bor. Ofte har ungdom lite å si i det offentlige rom. Det er bra at rapporten for eksempel foreslår at det bør avholdes en ”ungdomsfolkeavstemning” om stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Dette gjør veien fram til at stemmerett for 16-åringer blir en realitet, litt kortere.

Rød Ungdom mener det er synd at rapporten fra ekspertutvalget ikke går inn for en egen ungdomslov med en lovfesting av fritidsklubber og ungdomshus. Når nærmere 30 % av klubbene/tiltakene har vært truet med nedleggelse i løpet av de siste tre årene, er en lovfesting nødvendig. Loven i FNs barnekonvensjon holder ikke for at tiltak og klubber skal bestå, vi trenger en egen ungdomslov. Rød Ungdom er enige i at lokale tilpasninger er nødvendig, men å lovfeste et tilbud om fritidsklubber med minimumskrav til ressurser, lokaler og antall voksen per barn, er ikke overstyring. Lovfesting sikrer at kommunene har et lavterskeltilbud og at tilbudet kan drives forsvarlig.

 (svarene fra ungdomspartiene legges ut fortløpende)

m t o t f l s
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31
> Se hele kalenderen

 

Nyheter fra landets medier