Les også hva ungdomspartiene mener her!

   Rødt
 
Et godt ungdomsmiljø  krever et bra tilbud til ungdom der de bor. Rødt mener det er synd at fritidsklubber og ungdomsklubber stadig taper i kampen om ressursene i kommunene. Rødt mener det bør bevilges mer penger til kommunene, så de har råd til å opprettholde og vedlikeholde velferd- og kulturtilbud, også for ungdom. Derfor støtter vi LOs forslag om 10 milliarder mer til kommunene.

Fritidsklubber og ungdomshus er en møteplass for ungdom som ungdom kan styre selv. Tilbudet blir dårlig med få ressurser. Rødt mener fritidsklubber og ungdomshus må ha nok penger til å kunne ha et regelmessig tilbud og et driftsbudsjett som sikrer kreative tilbud med utgangspunkt i ungdommenes ønsker og behov. Situasjonen i dag, der 70% av alle klubber og tiltak har under 100 000 kroner, og halvparten har under 50 000 kr til aktivitet og vedlikehold, er uholdbart. Ungdomsklubbene må også ha råd til å holde til i egna lokaler.  

Rødt vil først og fremst ha mer penger til kommunene slik at lokalpolitikerne slipper å prioritere mellom ungdomshus og eldrehjem, men har råd til å sikre innbyggerne begge deler. Samtidig vil vi ha en ungdomslov der fritidsklubber lovfestes. Et godt ungdomstilbud i kommunene spiller en viktig rolle for å fremme kultur, og er avgjørende for å forebygge rus.


Rødt går inn for å  lovfeste et tilbud for ungdom. Rødt vil også lovfeste minimumskrav som sikrer at fritidsklubber og ungdomshus kan gi et forsvarlig tilbud, dette gjelder minimumskrav til lokaler, midler og hvor mange ansatte man bør ha per ungdom.  

Som på andre områder har felleskapet også et ansvar for å føre en helhetlig ungdomspolitikk som gjør at ungdommer kan realisere sitt potensiale og utvikles som mennesker. Samtidig er ungdomspolitikk også viktig for å forebygge problemer blant ungdom, blant annet i forhold til rusproblematikk. Ser man ikke helheten i ungdomspolitikken vil man heller ikke lykkes i å oppnå disse målene. Rødt vil derfor ha en helhetlig ungdomslov som behandler alle sider ved ungdomspolitikken og lovfester tilbud for ungdom over hele landet.
 
Rødt synes det er bra at det endelig kommer en rapport om ungdoms fritidsmiljø og ungdoms medbestemmelse og innflytelse der de bor. Ofte har ungdom lite å si i det offentlige rom. Det er bra at rapporten for eksempel foreslår at det bør avholdes en ”ungdomsfolkeavstemning” om stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Dette gjør veien fram til at stemmerett for 16-åringer blir en realitet, litt kortere.

Rødt mener det er synd at rapporten fra ekspertutvalget ikke går inn for en egen ungdomslov med en lovfesting av fritidsklubber og ungdomshus. Når nærmere 30 % av klubbene/tiltakene har vært truet med nedleggelse i løpet av de siste tre årene, er en lovfesting nødvendig. Loven i FNs barnekonvensjon holder ikke for at tiltak og klubber skal bestå, vi trenger en egen ungdomslov. Rød Ungdom er enige i at lokale tilpasninger er nødvendig, men å lovfeste et tilbud om fritidsklubber med minimumskrav til ressurser, lokaler og antall voksen per barn, er ikke overstyring. Lovfesting sikrer at kommunene har et lavterskeltilbud og at tilbudet kan drives forsvarlig.
 

Sosialistisk Venstreparti

SV ser med bekymring på at mange kommuner nedprioriter fritidsklubber og annen ungdomsaktivitet. Ungdomsalderen er for mange en særlig utsatt tid og det er derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud. Dette kan for eksempel være kommunale ungdomsklubber der ungdom med uorganisert fritid kan bli stimulert til egenutvikling og inngå i et sosialt miljø uten kommersielt og annet press.

SV støtter kravet om en egen ungdomslov. En slik lov skal definere ungdoms rettigheter og muligheter i samfunnet, og det offentliges ansvar for å sikre disse. Når en kommune må skjære ned på utgiftene, er gjerne ungdomstilbud noe av det første som kuttes. Det signaliserer at ungdom som gruppe ikke er like mye verdt å satse på som andre grupper i samfunnet, og har dessverre en klar sammenheng med det negative synet på ungdomskultur mange har. Ungdomskultur på ungdoms egne premisser er verdifullt. Ungdomskultur har kraft til å utfordre det etablerte og bane vei for nye kulturuttrykk. SV mener disse kreftene er noe en skal oppmuntre. Det må legges til rette for ungdomstilbud som sikrer at ungdom får utfolde seg på egne premisser. Ikke minst er det viktig at tilbudene fungerer inkluderende for minoritetsungdom. SV ønsker derfor en lov som sikrer forutsigbare tilbud og rettigheter for ungdom, samtidig som den styrker ungdoms rett til reell medbestemmelse i saker som angår dem. Retten til fritidsklubber og fritidstilbud må lovfestes. Ungdomsretta behandlingstilbud og velferdstjenester må også inn i loven. Loven må følges opp med offentlige midler.

Ungdoms mulighet for innflytelse må styrkes. En rekke plikter og rettigheter som er politisk bestemt gjelder fra 16 års alder. Det er derfor naturlig å senke stemmerettsalderen til 16 år.

SV mener at staten har ansvaret for å utforme en ungdomspolitikk.

Partiet har ikke diskutert ekspertgruppens rapport, men mange av forslagene til tiltak som kommer fram i rapporten angående ungdoms fritidstilbud, ungdomslov og demokrati er ting som Sv går inn for.

Arbeiderpartiet

Det legges ned et betydelig arbeid i frivillige organisasjoner, grupper og sammenslutninger. Frivillig arbeid utvikler samfunnet. Nesten alle er innom frivillig arbeid på en eller annen måte i løpet av livet. Idrett, sang og musikk, speiding, miljøgrupper, teater, tros- og livssynsarbeid og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner, gir barn og unge en mulighet til å øke sin livskvalitet gjennom meningsfylte aktiviteter. Dette bidrar til å styrke fellesskapet og er et viktig bidrag til en trygg og god oppvekst og til samhold på tvers av ulikheter.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt satte i januar 2008 ned en ekspertgruppe, som har gitt oss utredningen ”Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse”. Ekspertgruppens mandat har vært todelt: Den skulle sette et grundig søkelys på fritidsmiljøet lokalt, og se på hvordan kommunene kan tilrettelegge for positive fritidstilbud for ungdomsgruppen. Videre skulle spørsmål knyttet til unges demokrati, deltakelse og innflytelse drøftes. Ekspertgruppen skulle også se på hvordan en kan tilrettelegge innsatsen slik at behovene til ulike ungdomsgrupper – også mer marginalisert ungdom, ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn og unge med nedsatt funksjonsevne – blir ivaretatt.

Utredningen gir en bred analyse av fritidsfeltet og problemstillinger knyttet til unges deltakelse og innflytelse lokalt. Utredningen presenterer en rekke forslag knyttet til de to områdene. Blant annet foreslår ekspertgruppen ulike tiltak for kompetanseheving innen fritidssektoren. Innenfor feltet deltakelse og innflytelse foreslås det blant annet en formalisering av ungdomsråd gjennom nasjonale retningslinjer, samt en lovfesting av at alle kommuner skal utvikle et demokratiprogram for ungdom.

Utredningen er nå ute på høring, med høringsfrist til 20.september. Etter dette vil alle innspillene bli gjennomgått, og vi vil fremme forslag på hvordan man kan sikre lokal ungdomsaktivitet og medbestemmelse.

 

Kristelig folkeparti

Det er uheldig og må rettes på. Det legges ned mange frivillige timer i å skape kulturtilbud for ungdom, og den store innsatsen gjør at vi får mange ganger så mye kultur igjen for pengene enn vi ville gjort uten de frivillige. Da må det i det minste legges nok penger i kassa til at det kan gå rundt.

Antallet burde steget, ikke sunket. Kulturtilbud er mer enn å holde ungdommer borte fra gata. Kultur har en egenverdi, også for ungdom. Ungdom har heller ikke den samme muligheten til å reise langt for å benytte seg av et tilbud. Folk må ha et tilbud sitt nærmiljø.

Ungdom er ikke en ensartet gruppe hvor alle liker å gjøre de samme tingene eller er opptatt av de samme kulturtilbudene. Tilbud som kulturskoler, idrett, ungdomshus og teatre utfyller hverandre. Denne sammensetningen vil være forskjellig i hver kommune fordi innbyggerne i forskjellige kommuner ønsker seg forskjellige kulturtilbud. En lovfesting av en type tilbud vil være lite fleksibel, men det er helt klart at ungdommer bør ha rett på kultur.

Hva en ungdomspolitikk består i vil være veldig forskjellig i en liten kommune i Finmark og en stor og folkerik østlandskommune. Derfor er det viktig at staten ikke tar avgjørelser som overstyrer kommunen og fratar lokalsamfunnet muligheten til å velge. Staten har allikevel ansvar for å lage ordninger som er så gode at det er mulig for kommunene å gjøre nettopp det; å lage det tilbudet som ungdom faktisk ønsker seg.

Høyre

Det er for Høyre viktig med gode oppvekstvilkår for ungdom ute i kommunene. KOSTRA-tallene viser også at det i Høyre-kommuner er meget god og omfattende satsing på kultur- og fritidsaktiviteter.

Når det gjelder fritidsklubber, ungdomshus og andre kommunalt støttede fritidstiltak, er dette et kommunalt anliggende og dermed en sak for kommunestyret i hver kommune. Det er flott med et levende lokaldemokrati og det er viktig at beslutninger tas nær der menneskene bor. Det vil derfor ikke være aktuelt å lage en felles nasjonal ungdomspolitikk som pålegger kommuner å gjøre prioriteringer i strid med det befolkningen i kommunen mener er riktig. Vi mener det derfor ikke er statens ansvar og heller ikke i tråd med gode demokratiske prosesser å lage en helhetlig statlig ungdomspolitikk og derfor støtter vi heller ikke et nasjonalt lovfestet  pålegg om å etablere ungdoms- og fritidshus i alle kommuner.

Høyre mener Ekspertutvalgets rapport er et godt grunnlagsmateriale for å diskutere videre rammevilkår for temaet som her trekkes opp og uten at undertegnede har fått mulighet til å gå grundig gjennom rapporten registrerer jeg at det lokale selvstyre fremheves som viktig og sentralt også i denne rapporten, helt i tråd med Høyres politikk.

                     

Fremskrittspartiet

Fritidsklubber og ungdomshus er viktige tilbud for å aktivisere ungdom. Disse spiller en viktig rolle for å holde ungdom unna dårlige miljøer, og forebygger ungdomskriminalitet. For å få et godt tilbud, mener FrP at det er viktig at kommunene kan fortsette å kanalisere midlene til de ungdomstilbud som er best tilpasset lokale forhold. FrP har foreslått større overføringer til kommunene, slik at kommunene nettopp får større handlingsrom til å prioritere bla. fritidsklubber.

Videre ønsker FrP å styrke den frivillige sektor. Frivillige organisasjoner som ønsker å drive ungdomshus eller fritidsklubb vil derfor få vesentlig bedre rammevilkår med FrP.