Foto: André Løyning

var plutselig i vinden etter at de ble kåret til ”ukas urørt” på NRK P3 bare to dager etter at de la ut sin digitale EP på nettstedet.  Barna, nærmere bestemt Mathias Johansson, Lars Emmelthun, Christoffer Trædal, Fredrik Justnes og Anders Eikås gikk i utgangspunktet ikke for et så sukkersøtt navn - heller det motsatte.
- Vi bor godt plantet i det gode sørlandet, og med navnet Åh, faen ble det diverse oppstyr hos en i bandet. Det ble noe lunken stemning på øvingsrommet ettersom vi måtte skifte, så da gikk vi til ytterpunktet. Nemlig Honningbarna, forteller bandet.

Allerede et etablert festivalband
Etter flere festivalopptredener i sommer, fikk de i høst Rock City og Cultivas Idéstipend for 2010. 400 000 kroner er mye for et band som ikke har gått ut fra videregående enda.
- Dette gjør det mulig for oss å eie egen innspilling, så vi alltid har kontroll over hva som skjer med musikken våres, noe som er veldig viktig for hele bandet.

Det var på musikklinjen på Vågsbygd videregående skole de først møttes. Samme interesse for musikk og behovet for å skape noe selv gjorde at de startet band. På kort tid har de fått mulighet til å stå på scener på Hovefestivalen på Tromøya, Norwegian Wood og Øyafestivalen i Oslo. 

- Det har vært utrolig. Å få sjansen til å gjøre greia si foran et slikt publikum, på slike scener, er en ting som har vært en guttedrøm siden vi var små. Og i tillegg å få lov til å gjøre det som 17- og 18- åringer er jo en opplevelse i seg selv.

Inspirasjons-sprik
Norske pønk rock-band som Wannskrækk, Skabb og Kjøtt er inspirasjonskilder, men også diktere som Nordahl Grieg og Arnulf Øverland har alle i bandet vært fascinert av.
- Vi er alle vokst opp med forskjellige bakgrunner som klassisk til pønk til jazz. Men det var pønken vi samlet oss om. Det er da vi følte det ble ekte. Den renspikkede energien du finner i den, finner du ikke andre steder.

At det er dette de skal drive med, er de ikke i tvil om. 
- Vi jobber så klart med å kunne fortsette å gjøre det vi gjør. Det er så mange som ikke får sjansen til dette, og vi skal stå på til krampa tar oss. Så får vi se hva vi greier. Vi skal i hvert fall ikke gi oss med det første. 

Tekst: Ida Schmidt