NRK-serien Trekant skapte seerrekorder på NRK i fjor høst. Det var ikke første gang NRK laget en tv-serieom sex, men det lekne formatet som insisterte på at sex bare er gøy og fraværet av moralske undertoner, førte til heftig debatt. Er det virkelig riktig å gi inntrykk av at one-night stands er uproblematisk? Hva med kjønnsykdommene? Og hva med ekteskapets trygge rammer?

Midt oppe i mediestormen, som førte til en rekke avisforsider, mange spaltekilometer og hovedinnslag i en rekke radio- og tv-debatter, sto tre ungdommer uten medieerfaring. De var programledere, men også realitydeltakere – med halvnakne menn i lakk og lær utenfor døra, som hadde oppgaver til dem. Thomas Albertsen Dahlen var en av deltakerne i programmet.

Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Hvordan var dere forberedt på mediestormen?
- Vi ble forberedt på at dette var et sexprogram, som garantert kom til å få oppmerksomhet og at folk kom til å forbinde oss med sex. Vi fikk hemmelige nummer, og fikk mye hjelp av pressekontaktene i NRK. Men det var nok ingen som visste at det kom til å bli et så stort trykk. Vi var forbredt på at det kom til å bli mye media, men det er jo en helt ny situasjon.

Hvilke reaksjoner har dere fått på programmet?
- Det er jo noen som ikke liker programmet, og ikke liker oss programledere. Sånn vil det være uansett hva det dreier seg om. Men jeg har fått ekstremt mange positive tilbakemeldinger. Det er mange som smiler på gata.

Også de andre deltakerne fikk merke medietrykket.Den yngste av deltakerne, Marie Kinge, kunne se et utfordrende bilde tatt fra serien på forsiden av Dagbladet, med overskriften ”Marie (18) pornospilte for NRK”. Dagbladet ville ikke beklage saken, men kom i stedet med en presisering der de skrev at forsiden kunne gi et feilaktig inntrykk av situasjonen.

Thomas har forståelse for medienes logikk, men synes også at det kunne gå for langt.
- De vil jo selvfølgelig skrive om ting som selger så godt som mulig, og da vil de gjerne få fram det verste, beste eller heftigste. De behandlet oss som profesjonelle, men det gjorde jo også at vi ble ganske profesjonelle. Likevel er det mange avisoppslag de gjerne kunne ha spart seg for. For eksempel ble jeg spurt om jeg liker eldre jenter. Jeg svarte at jo da, jeg liker eldre og større jenter. Men da jeg leste det virket det som om jeg var veldig opptatt av overvektige kvinnfolk. Da tenkte jeg at det der kom jo helt gærent ut.

Reality-bølgen

De siste tiårene har realityfenomenet virkelig skutt fart. I dag kan unge folk uten spesielle kvalifikasjoner melde seg på realityprogrammer og bli kjendiser. Noen klarer å skape seg en karriere som ”yrkeskjendiser” etterpå, noen blir glamourmodeller eller programledere, og noen forsvinner ut i det store intet. Felles for realitydeltakerne er at de sjelden vet så mye om hvordan de skal forholde seg til media. Mange av dem angrer dypt på at de deltok i ettertid. Thomas sitter mest igjen med positive erfaringer.

Tror du det ville vært annerledes å bli kjent gjennom Paradise Hotel?
- Jeg ville aldri ha meldt meg på Paradise Hotel. Forskjellen er at det vi gjorde var et informasjonsprogram gjennom NRK, som er statskanalen. Jeg håper vi blir tatt litt mer seriøst som programledere enn de som er med på det der. For å si det sånn, de er enda litt mer deltakere enn vi. Vi var deltakere, men vi var jo også programledere.

Ga mersmak

Selv om det kunne være slitsomt å være i rampelyset, synes Thomas at opplevelsen var lærerik.
- Jeg har nok utviklet meg selv på mange måter, det er kanskje det jeg har lært mest av. Det var så mye nytt, så mange nye folk og sånne ting. Så det var jo en livserfaring. Hvis jeg hadde blitt med på Farmen for eksempel, hadde det nok ikke blitt så mye mediestyr rundt det. Men jeg har jo liksom hoppa rett inn i den største pakka her. Så det har jo vært en veldig ekstrem opplevelse.

Hva har vært mest negativt?
- Når du er på TV så gjør folk seg automatisk opp en mening om hvordan du er. Jeg ser ikke så mye negativt med programmet, men er kanskje det verste. Det var et veldig kjør til tider, så det var godt å slappe av litt når det var ferdig. Men samtidig så venner man seg jo litt til det. Det er jo spennende å være aktuell. Og så er det jo selvfølgelig fortsatt folk som vil ha en bit av oss innimellom. Det blir liksom ikke helt borte med det første. Men jeg kunne godt tenke meg å komme tilbake.

Det er altså en viss sjanse for at vi ikke har sett det siste av ”Trekant-Thomas”.

Tekst: Nicolai Steineger