Og bedre blir ikke tallene om man legger EUs definisjon av fattigdom til grunn. Da er det 60 000 under 18 år fattige her til lands.
- Mottakere av offentlige velferdsordninger utgjør hovedandelen av de fattige. Man ser også at etniske minoriteter er særlig utsatt, sier Karin Gustavsen Tvetene som er fattigdomsforsker og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold.

Fravær av opplevelser
Hun påpeker at konsekvensene av å vokse opp i et fattig hjem kan få store konsekvenser.
– Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Blant annet viser det seg at det er flere forekomster av astma, allergi og eksem i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt. Dårlige boliger antas å være en viktig forklaring, forteller Tvetene.

Studier viser at fattigdommen også gjør seg gjeldende på andre områder.
- Fraværet av opplevelser for de unge er påfallende. Det er dyrt å gå på kino, arrangere bursdager, reise på ferie og besøke badeland, sier fattigdomsforskeren som blant annet har skrevet boken "Har vi råd, mamma?" sammen med Per-Arne Stolanowski.

- Fattige spiser ofte mer usunn mat enn andre. Det er billigere å kjøpe en hamburger på MacDonald’s enn å kjøpe sunn mat. Det er forunderlig at ikke myndighetene bruker pris for å regulere folks spisevaner. Det er nemlig ikke slik at de med mindre penger ikke ønsker å leve sunt, fortsetter Tvetene som også trekker frem mobbing som noe som rammer fattige ekstra hardt.

- Ikke dårlige foreldre
Samtidig presiserer Tvetene at familier på tross av en vanskelig økonomisk situasjon, kan gjøre en god innsats overfor sine håpefulle.
- Det å ha dårlig råd ikke er ensbetydende med at man er dårlige foreldre. Det er en myte. Men det sliter veldig på familien.

I de sammenhenger der familiesituasjonen ikke er som den bør være, bør omverden rekke ut en hjelpende hånd, avslutter forskeren.
- Sykelighet reduseres dramatisk hvis for eksempel en ungdomsarbeider verdsetter meningene til et barn som kommer fra et hjem med rus og vold.