Under Barne- og ungdomsfaglig forum (BUFF) 21. og 22.mai fortalte Asta Busingye Lydersen om sine erfaringer med å jobbe med svarte ungdommer i Norge. Asta var med å stifte organisasjonen Afrikan Youth i 1995 og har også erfaring fra NRK-programmet Migrapolis.

Basert på egne erfaringer og samtaler med ungdommer, har hun satt opp seks punkter for hvorfor mange ungdommer med afrikansk opprinnelse sliter med sitt eget selvbilde:

Norsk skolepensum: De unge lærer mest om Norge og Europa. Det er naturlig nok, men jeg skulle ønske det var mer fokus på afrikansk kultur og historie. Det eneste skolebarna lærer om dette kontinentet er slavetid, europeisk kolonisering og undertrykkelse. Det reflekteres i afrikaneres stolthet. De blir stakkarer som bare trenger hjelp.

Media: Journalistene skriver bare om AIDS, korrupsjon, sult etc. Det er ikke mye å være stolt av. De nevnte temaene er kjempeviktige saker, men ikke det eneste som skjer på dette kontinentet.

Rasistiske holdninger: De fleste nordmenn er ikke rasister, men vi har alle opplevelser som påvirker stoltheten vår.

Offentlig diskriminering: Skjer både på jobb- og boligmarkedet. I tillegg til trakassering fra tollere og politi.

Mangel på rollemodeller: I Norge er det få personer med en annen bakgrunn i synlige posisjoner. Dette handler ikke bare om offentlig diskriminering, men også det faktum at innvandring i Norge er et ganske nytt fenomen sammenliknet med for eksempel USA og England der langt flere med en annen bakgrunn har synlige posisjoner. Vi må ta tiden til hjelp.

Kulturkonflikt: Alle minoritetsungdommer står i spagaten med et ben i hver kultur. Slik føler ungdom at de blir fremstilt. Mange ungdommer føler seg helt norske og kjenner seg ikke igjen i dette. De er lei av at det hele tiden stilles spørsmålstegn ved deres norskhet. ”Jeg vet du er norsk, men hvor kommer du egentlig fra?” Slike spørsmål er ikke nødvendigvis vondt ment, men føler til forvirring hos en del ungdommer rundt deres egen identitet.

Hvordan påvirker de nevnte faktorene ungdommer med afrikansk bakgrunn. Asta Busingye Lydersen skisserer tre typiske reaksjoner: En del skaper en motidentitet. ”Jeg blir uansett ikke norsk”. Andre prøver å være norske og ler av rasistiske vitser. Andre igjen bryr seg ikke, og føler seg trygge på sin egen identitet.

Les om tematikken på Afrikan Youth sine nettsider.