Foto: Sebastian Ludvigsen

 Da Samsaya vokste opp på Ellingsrud fikk hun først ikke lov av foreldrene til å dra på klubben.
- De var skeptiske når jeg ikke kunne forklare hva slags aktiviteter klubben kunne tilby, men da jeg spurte om jeg kunne begynne på dansekurs på G.O.A fikk jeg lov til det, forteller Samsaya.

Det startet på klubben
Samsaya er i dag kjent som både sanger og skuespiller. Hun ble tidlig påvirket av hiphop og hørte på blant annet Public Enemy Som 19-åring var hun med i Ungdommens Kulturmønstring med sitt daværende band. Bandet deltok også på NM i Rock, hvor de havnet på 2. plass, selv om de egentlig spilte R'n'B-pop.

Samsaya mener fritidsklubben har hatt stor betydning for hvor hun er i dag, og tror ikke hun ville vært popartist hvis hun ikke hadde fått prøvd seg på opptredener og musikkinnspilling på klubben.

- Det har betydd veldig mye for meg. Jeg utviklet meg sosialt og mest av alt innenfor musikk, som uten klubben kun hadde vært noe jeg gjorde på rommet mitt hjemme på Ellingsrud. 

Seriøse tilbud med kompetanse i bunn
Samsaya har stilt opp på mange ungdomsarrangementer etter at hun ble kjent.  Hun taler ofte ungdommenes sak og er mer enn gjennomsnittet engasjert i ungdomsmiljøet.

- Det har vært så sykt gøy å kunne gi tilbake til det miljøet som hjalp meg. Det gjør meg utrolig glad å vite at det er så mange nye talenter på vei og jeg blir rett og slett inspirert av å holde et øre til fritidsklubbene. 
Hun mener noe av det viktigste er at klubbene har seriøse tilbud slik som hun selv opplevde at G.O.A og  X-ray hadde da hun gikk der.

- Det er viktig at ungdomslederne har kompetanse og at de følger opp ungdommene som benytter seg av disse tilbudene. Det er også viktig at fritidsklubbene kan vise til forskjellige prosjekter og ikke minst invitere foreldre og medier til arrangement der de viser hva slags prosjekter huset har gjort i løpet av året.

Samsaya setter likhetstegn mellom ungdom, kreativitet, glede og energi.
- Den optimale klubben er det sted med høy aktivitet i form av ulike spennende samfunnsbevisste prosjekter, der man gir ungdom muligheten til å se verden fra en annen siden enn den de kanskje ser på skolen. Jeg har selv aldri vært best i klassen, men fikk større selvtillit av å utvikle sangferdighetene mine på klubben.   

Tilhørighet
Samsaya ble født i Hamirpur i Nord-India. 11 måneder gammel flyttet hun til Oslo sammen med familien.
- Jeg følte at det til tider var tøft å vokse opp og jeg hadde tusen tanker og spørsmål om hvorfor foreldrene mine kom til Norge og hvilken kultur jeg skulle tilhøre. Under den tiden er jeg så utrolig takknemlig for at det fantes et sted jeg kunne føle at jeg tilhørte og det var på G.O.A.

- Finn ditt uttrykk!
Det som hadde sin spede begynnelse på fritidsklubben har ført Samsaya til konsertscener og tv-skjermen. Og at Samsaya elsker det hun driver med er det ingen tvil om: 
- Det aller beste er det å få uttrykke følelsene man har ved å sette melodier til dem. Det er også helt fantastisk å se at en låt som har lettet mitt hjerte kan glede noen andre. Det er vanskelig å forklare den gleden man får av å høre fra en fan at musikken min har hjulpet dem i en tøff periode eller inspirert dem.

Men hun legger ikke skjul på at det er en lang og humpete vei med utfordringer og misforståelser.
- Jeg liker best å bli gjenkjent på grunn av musikken min og synes ikke det er så stas med ”kjendis- oppmerksomhet”, men det igjen gir meg muligheten til å være med på å sette fokus på saker som trenger belysning. Det er uansett et større ansvar enn når man er en privat person.

Samsaya påpeker også at det er hardt arbeid hvis man ønsker å gå den veien hun har gjort. Hun sammenligner det å være artist med å drive med idrett, og har noen konkrete tips:
- Lær så mye du kan! Ta sangtimer om du ønsker å synge, men lær også noter. Ikke gi opp! Alle må finne ut av sitt uttrykk og jo bedre forarbeid du gjør desto bedre er dine sjanser til å lykkes.  Stemmen din består faktisk av en muskel og trenger trening. Øvelse gjør mester, høres kanskje ut som en klisjé, men også en sannhet.

Tekst: Ida Schmidt Nygaard