Hvert år opplever noen fritidsklubber og ungdomshus å bli nedprioritert når kommune- og bydelsbudsjetter skal behandles. Mange klubbarbeidere finner seg i en situasjon hvor de må argumentere for hvorfor det ikke skal kuttes i driftbudsjetter, åpningstider og ansatte.

1.       Fritidsklubben står i en særstilling i forhold til andre fritidstilbud som kulturskoler, idrett og lignende da de tradisjonelt sett har vært veldig opptatt av at barn og unge selv skal være viktige bidragsytere i utformingen av tilbudet. Ifølge artikkel 31 og artikkel 12 i barnekonvensjonen skal ungdom selv får være med å definere hva de selv ønsker å gjøre på sin fritid.

2.       Fritidsklubben har en forebyggende funksjon. At ungdom selv oppsøker fritidsklubben som en rusfri møteplass og oppfatter det som en del av sin fritid og sitt kulturtilbud gjør at man på en god måte kan drive holdningsskapende arbeid. Tormod Øia konkluderer i sin rapport ”Hvem bruker fritidsklubb” med at Fritidsklubben når særlig utsatt ungdom og at den gruppen som bruker fritidsklubben i mindre grad utøver antisosial adferd, og i mindre grad inntar rusmidler sammenlignet med andre risikogrupper sin ikke bruker fritidsklubb.

Det er ikke slik at ungdom går på fritidsklubb for å bli forebygget, men NOVA-forskerne Viggo Vestel og Ida Hydle argumenterer i sin rapport ”Fritidsklubb - kvalifisering og rusforebygging” for at fritidsklubber og ungdomshus med kvalifisert personale og gode kulturtilbud er sterke forebyggingsarenaer.

3.       FNs barnekonvensjon er tatt inn i norsk lovverk og har forrang der lovverket er i konflikt. Disse punktene er viktige å fremheve:

FNs barnekonvensjon artikkel 31:

1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

FNs barnekonvensjon artikkel 3:

1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

FNs barnekonvensjon artikkel 12:

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Dette betyr at barn og unge i politiske prosesser har en rett til å uttale seg, og at deres mening skal vektlegges!