Ungdom & Fritid er en interesseorganisasjon for alle kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser for ungdom i Norge.

 

1. Åpne møteplasser

Ungdom & Fritid definerer fritidsklubber og ungdomshus som ”åpne møteplasser”. Åpne møteplasser innebærer at tjenesten er et lavterskeltilbud, det skal ikke stilles krav om kunnskaper, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta, og at de skal være tilgjengelige for all ungdom. Tilbudet bør også være gratis.

Ungdom & Fritid er en organisasjon som ser på ungdom som en ressurs for samfunnet. Organisasjonen mener ungdomstida har en egenverdi, og ønsker å jobbe for at de felles interessene til sektoren samles og fremmes. Gode ungdomsmiljø krever god organisering og engasjement både lokalt og nasjonalt.

 

2. Organisasjon

Ungdom & Fritid ønsker å understreke de felles utfordringene og muligheter som fritidsklubbene har.

Ungdom & Fritid er en organisasjon av, med og for ungdom og ansatte i fritidsklubb. Demokrati og deltakelse skal være bærebjelker i alle ledd av organisasjonen.

Ungdom & Fritid vil sikre medlemmenes innflytelse i organisasjonen, og ønsker både en lokal og en sentral forankring. Ungdom & Fritid vil sikre medlemmenes innflytelse i organisasjonen gjennom aktivt å arbeide for å bygge og utvikle levedyktige kretser.

 

3: Ungdomspolitikk

Ungdom & Fritid ønsker å lovfeste fritidsklubber. En lovfesting bør i tillegg til å gi rett til et fritidstilbud, fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning.

Ungdom & Fritid ønsker å sikre ungdommens interesser gjennom å gi denne gruppen reell innflytelse, samt medvirke til at ungdom aktivt bruker denne.

Ungdom & Fritid ønsker å jobbe aktivt for å utvikle gode modeller for medvirkning og brukerstyring i fritidsklubbene, og bevisstgjøre barn og ungdom på sine rettigheter ellers i samfunnet.

Ungdom & Fritid krever at stemmerettsalderen senkes til 16 år ved lokalvalg i Norge. Ungdom er storforbrukere av kommunale tjenester, og bør få muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme over disse.

Ungdom & Fritid mener at den sterke fokuseringen på kropp og mote som gjør seg gjeldende overfor stadig yngre aldersgrupper, gir grunn til bekymring. Både offentlige myndigheter, næringsliv, skolen, og foreldrene har et ansvar når det gjelder å dempe både kjøpepress og kroppspress. Lovverket må styrkes og næringslivet må bli mer bevisst sitt etiske ansvar overfor barn og unge.

Ungdom & Fritid skal jobbe for å fremme et representativt og positivt bilde av ungdom i offentligheten. Ungdom opplever stigmatisering og negativt fokus i mediene, noe Ungdom & Fritid aktivt skal motarbeide.

Ungdom & Fritid skal i størst mulig grad frontes og profileres utad av ungdom, særlig i møte med politikere og media.

Ungdom & Fritid ønsker å stimulere til engasjement i ungdomsmiljøene, og å reise debatt om verdier, etikk og moral.

 

4. Ungdomskultur

Ungdom & Fritid ønsker å ta vare på det offentlige rom hvor ungdom kan utvikle sin egen kultur på egne premisser. Ungdomskulturen er mangfoldig og nyskapende, og det må gis rom for en bredde i ungdommens kulturtilbud og kulturaktiviteter.

Ungdom har rett på rusfrie kulturarenaer. Det er viktig at det finnes gode alternative fritidstilbud til ungdom. Ungdom må selv få delta i det rusforebyggende arbeidet i lokalmiljøet og slik være med å fremme en rusfri ungdomskultur.

Ungdom & Fritid ønsker å sikre at alle ungdommer skal ha lik rett til kulturell læring og utfoldelse på tvers av sosial, kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn.

Ungdom & Fritid ønsker å fremme et fritidsmiljø, hvor fri lek og bruk av egen fantasi er mulig.

Ungdom & Fritid ønsker å påvirke voksne ledere til aktivt å møte nye kulturelle uttrykk og trender, gjennom dialog og debatt. Ungdom & Fritid ønsker å bidra til at disse uttrykkene speiles i media og samfunn.

 

5. Voksenrollen

Ungdom & Fritid krever at ungdom møtes av åpne og tolerante voksne på ungdoms premisser. Voksne skal lytte til og veilede ungdom. Gjennom inkluderende virkemidler skal ungdom gis muligheten til deltakelse og innflytelse.

Voksne som møter ungdom på fritidsklubbene må være åpne for ungdoms mangfoldige kulturelle uttrykk og gi rom og anerkjennelse for disse.

Ungdom trenger tydelige voksne som viser respekt og forståelse. Voksne må i møtet med ungdom være seg bevisst at holdninger overføres mellom mennesker. Ungdom & Fritid krever at voksne på fritidsklubbene fremmer holdninger til rus, seksuell legning, mobbing og rasisme som er i tråd med norsk lovverk, menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon.

Ungdom og Fritid ønsker en forskrift som regulerer hvilken grunnbemanning som er påkrevd ved drift av fritidsklubber.

 

6. Inkluderende ungdomsmiljø

Ungdom & Fritid skal jobbe for at fritidsklubbene skal være åpne og inkluderende. Det er gjennom sosialt og kulturelt mangfold man skaper fritidsmiljøer som er åpne for alle.  Ingen skal oppleve å bli diskriminert i Norge uansett hudfarge, funksjonsevne, religion, seksuell legning, kjønn og alder. Ungdommene i fritidsklubbene har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø.

Ungdom & Fritid vil fremme at fritidsklubbene skal være åpne for all ungdom, og ikke stille krav til kvalifikasjoner for å kunne bruke tjenesten. Slike åpne møteplasser bidrar til integrering av marginaliserte grupper. Fritidsklubbene skal utvikle fellesskap og hindre utstøting. Fritidsklubbene kan gjennom å gi mestringsopplevelser være en motvekt mot prestasjonspresset ungdom møter på andre arenaer.

Ungdom & Fritid krever at media og det offentlige fremmer et inkluderende samfunn. Mediene bør bidra til å skape et nyansert bilde av ulike samfunnsgrupper, snarere enn å bidra til økt marginalisering. Fremmedfrykt og intoleranse kan ikke aksepteres.

Ungdom & Fritid krever en økt samfunnsmessig innsats mot vold om mobbing. Det må satses på konfliktmeklingstiltak, og det må settes strenge grenser mot vold og mobbing på alle arenaer.

 

7. Stat og kommune

Ungdom & Fritid krever er at storting og regjering snur den negative utviklingen i antall fritidsklubber, ungdomshus og antallet årsverk. Det må innføres tiltak for å demme opp for en fortsatt nedgang, og opprettes statlige økonomiske støtteordninger for å stimulere til styrking og gjenåpning av tiltak.

Ungdom & Fritid krever at kommunene sørger for at det finnes fritidsklubber som er åpne for alle, er rusfrie og som drives med ungdomsdeltakelse og demokrati.

Ungdom & Fritid skal være en premissleverandør for kvalitet og standard både i det statlige og i det kommunale ungdomsarbeidet.

Ungdom & Fritid vil bidra til at de aktuelle departementer og direktorater engasjerer seg i kommunalt barne- og ungdomsarbeid. Foreningen skal påse at statlige midler innenfor de til enhver tid prioriterte satsningsområder når ut til alle landets kommuner. Vi ønsker at ungdommen selv skal ha reell innflytelse på bruken. Det er en forutsetning at pengene kommer ungdom direkte til gode.

Ungdom & Fritid skal sette fokus på ungdomsarbeidet som yrke, og påvirke det offentlige til å være med på å sette en kvalitativ standard for dette arbeidet. Foreningen ser i denne sammenheng særlig på rammebetingelser som kriterier for drift, ansatte, opplæring, lokaler og lignende.

Ungdom og Fritid ønsker en presisering av Plan- og bygningsloven. Vi ønsker at det skal være lovpålagt å finne erstatningslokale, på lik linje med at det må tilbys andre friarealer når barns uteområder blir berørt gjennom politiske vedtak.

Ungdom & Fritid ønsker å være en brobygger mellom stat og kommune i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. På den ene side er det foreningens oppgave å drive et godt informasjonsarbeid mot kommunene, på den andre side å holde statlige organer orientert om den aktuelle situasjonen ute i virksomhetene.

Ungdom & Fritid ønsker å bruke sin kompetanse til å utvikle prosjekter med statlig støtte, som kan utprøve nye modeller i barne- og ungdomsarbeid. Et slikt statlig støttet utviklingsarbeid er særlig viktig i en tid hvor både samfunns- og ungdomskulturen gjennomgår store endringer.

Ungdom & Fritid ønsker å delta i alle offentlige fora hvor det settes lys på barns og unges rettigheter. Vi ønsker videre å sette fokus på viktigheten av ikke-kommersielle fritidsrom og solidariteten overfor marginale grupper.

 

8. Utdanning og opplæring

Ungdom & Fritid ønsker å bidra til videreutviklingen av et fagutdanningstilbud på høgskolenivå, der fritidsarbeid rettet mot ungdom står i fokus. Slik utdanning bør på sikt sette en standard for kompetanse ved ansettelser i klubbene.

Ungdom & Fritid ønsker å gi kommunalt ansatte som arbeider med ungdom muligheter til faglig utvikling.

Ungdom & Fritid ønsker å gi ungdom tilknyttet fritidsklubber muligheter for skolering i ledelse og drift av ulike typer fritidsklubber. Det er et siktemål at ungdom skal læres opp til å fremme sine behov og synspunkter ut mot et større samfunn.

Ungdom & Fritid mener at det bør være mulig å få formell uttelling for læring som skjer på den ikke-formelle læringsarenaen. Det bør utvikles et eget system for validering av ikke formell læring som må sees i sammenheng med eksisterende strukturer. 

 

9. Internasjonalt arbeid

Ungdom & Fritid skal gjennom det nordiske (UFN) og det europeiske (ECYC) nettverk representere de norske perspektivene på ungdoms demokrati, deltakelse og holdninger til rus. Vi skal gjennom nettverkene holde oss oppdatert på hva som skjer i andre land, og formidle gode eksempler og resultater gjennom våre kanaler hjemme.

Ungdom & Fritid skal holde seg oppdatert på relevante internasjonale temaer, og ha kontakt med organisasjoner eller initiativ som fremmer åpne møteplasser for ungdom og ikke-formell læring.

Ungdom & Fritid ønsker å informere om og å tilrettelegge for internasjonale kontakter, aktiviteter og finansieringsordninger. Særlig fokus bør legges på ungdomsutveksling mellom norsk og utenlandsk ungdom, både enkeltvis og gruppevis.